VW T-Roc – Mer sport, mindre utility


Mer kompakt, ungdommelig og dynamisk – den nye T-Roc skal skape liv og røre i den noe tilbakeholdne VW-leiren. Den nye og rimeligste SUV-en fra merket setter moro foran familienytte.

Tekst: Torsten Seibt og Jan Einar Wettre

Ved Tiguans generasjonsskifte i 2015 ble modellen klart større, og den nye langversjonen Allspace som vi presenterte i forrige utgave av auto motor og sport legger til enda 20 cm. Da åpner det seg enkelte luker under bestselgeren. En av dem skal fylles av T-Roc, en kompakt crossover som er nært beslektet med Audi Q2. T-Roc skal også visuelt gi klare signaler om hvilken strategi VW fører: De ønsker å appellere til et yngre publikum. Da vil det lønne seg å legge mer vekt på Sport-delen av SUV-forkortelsen, og mindre på Utility (nytteverdi).

Karosseriet er lavere, kortere og skarpere, og nye særtrekk som LED-ringene under lyktene tilfører merkedesignet mer friskhet. Også når det gjelder lakkfarger er VW noe modigere nå. For det som er vanlig i småbilsegmentet kan T-Roc nå bringe inn blant SUV-ene. Kunden får stor valgfrihet når det gjelder å kombinere delvis skrikende farger på karosseri og tak, lakkerte biter innvendig og mønsteret i setetrekket.

At T-Roc blir den klart rimeligste SUV-en fra VW viser seg også innvendig. Enklere materialer sparer vekt og penger, men er ikke særlig høyverdige å ta på. Dessuten fører den reduserte karosserilengden til middels plassforhold i annen seterad, i hvert fall så snart røslige nordboere har installert seg foran. For baksetene er fastmontert, og kan ikke skyves bakover for å skape mer beinplass.

På mange markeder vil trolig den interessante 1,5-liters TSI-motoren med 150 hk bli bestselgeren, men til første kjøretur prøvde vi en toliters dieselmotor med samme effekt, dobbelclutchgirkasse og firehjulsdrift. Denne varianten av T-Roc er langt i fra rimelig, men den har en fin motor. Vi undres over det sterke hatet norske politikere har til dieselmotorene, for nå ser det ut til å bli fart i arbeidet med å rense avgassene på en god måte. Bilens vekt er bare 1455 kg uten fører, og det høres bra ut. Du finner deg lett til rette i førermiljøet, og så er det bare å kjøre.

I tillegg til standardprogrammet kan man stille inn individuelle kjøreparametere.

Bryteren til kjøreprogrammene gir deg muligheten til å stille inn enkelte parametere for styring eller gassrespons etter personlig smak. Forskjellene er merkbare, og ettersom styringen i normalmodus etterlater et heller lunkent inntrykk, blir systemet stående i Sport. Den kraftige TDI-motoren (340 Nm) trykker bra allerede fra lave turtall, og tilbyr dermed bra skyv i alle kjøresituasjoner.

At det ikke er noen fotballbane bak førersetet merker du straks. T-Roc har en kort akselavstand, så den er kvikk i reaksjonene. Og slik fjærer den også – ikke ukomfortabelt, men heller ikke superføyelig. Men VW har ikke prøvd å antyde sportslighet ved å montere et hardt understell. I stedet tilbyr T-Roc en velavveid balanse, og store ujevnheter og hull glatter den ut på en kompetent måte.

Baksetet er bare lite fleksibelt, og plassen bak er heller knapp

Men sammenlignet med den større Tiguan legger vi merke til at det er brukt mindre ressurser på vibrasjonsdemping og støydemping. Dekkstøyen er mer merkbar enn i den større bilen, og fartsvinden gir mer lyd fra seg. Men særlig støy fra motorrommet hører vi ikke.

Det finnes nok biler med mer meddelsom styring, men presisjon mangler det ikke her. Dermed kan du ved hjelp av den oppmerksomme og raske DSG-girkassen surfe på dreiemomentet, og samtidig suse engasjert langs en svingete vei. Setene er komfortable og har fin støtte, og der oppstår det god stemning, for du føler deg litt som med carvingski på – ikke overdrevet og radikalt, men med skarpe kanter i svingen. Og den følelsen vil nok bli tatt godt imot av en yngre kundekrets.

Hvis du ikke vil ha det så nøkternt, kan du bestille listene inne i bilen i ulike farger.

 

Kommentar

T-Roc etterkommer kravene fra markedsavdelingen, og skaper friskhet i modellprogrammet. Og ingen annen SUV fra VW har skapt så mye aktiv kjøreglede. Da tilgir man T-Roc den begrensede plassen og den ikke spesielt høyverdige møbleringen.

Torsten Seibt

 

 

 

 

Jan Einar Wettre

Author: Jan Einar Wettre

Del denne saken på