Volvo XC40 – Svensk for nybegynnere

Volvo flytter oppmerksomheten vekk fra de store og kostbare SUV’ene og plasserer en helt ny og mindre variant i rampelyset. Med den nye XC40 blir med ett en Volvo-SUV innen rekkevidde for et langt større publikum.

Tekst: Sven Furuly. Foto: Wolfgang Groeger-Meier og Sven Furuly

Et kritisk blikk på de høyt elskede kompakte SUV’ene vil gi deg mange ulike sannheter. Du finner mange som er gode, du finner mye konservativt design, og du finner en rekke modeller som rett og slett er ubrukelige. Det som mest av alt har manglet er en modell med særpreg – noe som skiller seg ut fra f.eks den velbygde, men temmelig forutsigbare Audi Q3. Dette hullet – i et mangfold av ulike SUV-modeller fra nærmest alle verdenshjørner – har faktisk Volvo lykkes i å finne. Det har tatt tid, og XC40 kommer ganske sent, men om uttrykket ”kommer sent, kommer godt” fortsatt gjelder, kan denne tvers gjennom nyutviklede Volvo-modellen kanskje snu litt opp ned på etablerte sannheter i SUV-markedet.

I den elegante cockpiten finner man alt det som gir en Volvo sitt særpreg.

For en som har levd noen år og opplevd de ulike fasene i Volvos utvikling, er det en underlig opplevelse å møte XC40 for aller første gang. Helt siden vi fikk de første pressemeldingene har vi fått høre om en ”liten” Volvo-SUV. Derfor var overraskelsen desto større ved det første møtet. Ikke er den spesielt liten med sine 4,43 meter, den er betydelig høyere enn de fleste SUV’ene i klassen, og virker temmelig selvsikker der den står. Har du kjørt en XC90 eller XC60 tidligere vil du neppe føle at det er noe som mangler – når du setter deg inn bak rattet. Omgivelsene er – for å si det slik: Typisk Volvo. Dashbordets midtfelt domineres av den store berøringsskjermen som er plassert på høykant (det er ikke vanskelig å se hvilket bilmerke Tesla-designerne lot seg inspirere av, da de arbeidet med Model-S) mens midtkonsollen byr på en kort og temmelig uvanlig utformet girvelger. På den kommende høyt spesifiserte utstyrsnivået ”Inscription” skal denne vistnok være i ekte krystall fra Orrefors Bruk. Ja, for det er nettopp de mange små og unike detaljene i interiøret som både vekker nysgjerrigheten og pirrer føelelsene. Paneler i sort høyglans omslutter girspaken, et felt på dashbordets høyre side og oppe på dørpanelene er hold i en uvanlig kontrast-tone med ulike metalliske overflater, avhengig av hvilket utstyrsnivå og fargekombinasjoner bilen har. Ventilasjonsdysene som er plassert inn mot A-stolpene har en utforming og overflatebehandling du knapt har sett i noen bil tidligere. Det du opplever er stilig, stilig, og høyst involverende. Legg til at skinnsetene er ”lette” i utformingen, men likevel byr på glimrende komfort, så har vi summert inntrykket av cockpiten foran i XC40. Nei, forresten, ikke helt. De innvendige dørsidene er utformet som store lommer der det er plass til en bærbar datamaskin, drikkeflasker, isskrape, et pocket-kamera eller hva du måtte finne på. Overflaten er trykket med en filt-liknende teppefloss som ikke bare er my å berøre, men som også skåner gjenstander du plasserer der, for skrammer og demper i tillegg vibrasjoner. Men overraskelsene stopper ikke med dette. I midtkonsollen finner vi en liten søppelbøtte med klapplokk. Jeg elsker idéen – som til daglig lever med at husets frue sørger for at midtkonsollen i vår bil flyter over av brukte parkeringsbilletter. Når bøtten er full kan den løftes ut og tømmes i en håndvending.

Designet står i sentrum. Smale bakre sidevinduer og brede C-stolper reduserer utsikten.

Stikkordet er oppfinnsomhet. Hvor mange muligheter har en bilkonstruktør eller formgivere til å bringe noe nytt til torgs i dag? Kollisjonssikkerheten har fastlagte krav, forbruket skal være så lavt som mulig, og kampen om millimetere er knallhard innenfor hver bilklasse. Likevel har Volvo greid å komme opp med en bil som på forunderlig vis ikke bare bryter med noen etablerte tradisjoner, men som også får flesteparten av de eksisterende klasse-konkurrentene til å fremstå håpløst gammeldagse. Volvos nye minstemann er bygd på en helt ny plattform som er utviklet i samarbeid med eierselskapet Geely. Denne er 20 cm kortere enn den som benyttes i den nyeste XC60, og bidrar til å flytte XC40 ned i den SUV-klassen den befinner seg. En kortere bil betyr mindre innvendig plass. Jeg prøvesitter baksetene, og skal senere velge å sitte mange mil i disse for å finne ut av komforten. Beinplassen er bra, takhøyden fin, og så lenge man unngår å sitte i midten er komforten godkjent. Selve sitteputen er kort og en voksen med litt lengre bein vil mangle lårstøtte, men det er slett ikke dårlig. Avstanden fram til forseteryggene er det heller ikke noe å utsette på. Det er det heller ikke på utsynet. Kreative designere har i de senere år gjort de bakre sidevinduene smalere og snalere, kombinert med brede C-stolper, på mange biler. Også XC40 har en bred C-stolpe og en liten knekk i vindusflaten i bakkant av døren, men etterlater likevel et luftig og attraktivt miljø i baksetet. Ved første øyekast er ikke bagasjerommet stort. I tillegg er Innlastingshøyden betydelig. Men også her er det unik oppfinnsomhet å spore. Ettersom reservehjulet i realiteten er forsvunnet fra dagens biler og erstattet med et lite reparasjons-sett, har bildesignere fått nye muligheter til å møblere bagasjerommet. Det flate og tre-delte gulvet kan foldes for å dele inn rommet i seksjoner, det dukker opp kroker til å henge bæreposer på, og ved innbrudd gjennom å knuse en rute vil tyven aldri kunne komme ned til det skjulte rommet under gulvet. Volumet er på 460 liter, og det er mindre enn flere arge konkurrenter. Med to knappetrykk kan bakseteryggene (to-delt) slås nes og øke volumet til 1336 liter.

Bakseteryggene felles ned med et enkelt knappetrykk, men pass på hvor du har fingrene – det går lynraskt!

”Eating is the proof of the pudding” er et uttrykk vi finner i Storbritannia. Til lanseringen har Volva tatt med seg to ulike drivlinjer i XC40. Felles er en åtte-trinns automatgirkasse og firehjulsdrift. Den første bilen vi kjører er en D4-utgave der en 190 hk firesylindret dieselmotor med SC-katalysator skal presentere dynamikken og kjøreegenskapene til nykommeren. En dieselmotor? Er ikke det helt ut, da? Flere års hat-propaganda fra norske politikere og ”miljø-synsere” har jo fått selv en gammel biljournalist til å trekke denne motortypen i tvil… Utstyrsnivået på denne bilen er ”Momentum” og det betyr at vi bare er et lite stykke oppover på Volvos utstyrs-stige. Til lanseringen i mars vil det bare være to motorer tilgjengelig. Den andre er bensinmotoren T5, en 247 hk sterk bensinturbo-motor med partikkelfilter. Denne testbilen er kledd opp i et sportslig orientert R-design, og gir absolutt inntrykk av å ha dynamikk som speiler motoreffekten. Det er når vi trykker på startknappen, at sannhetens time er inne.

Og en presentasjon av en ny modell, basert på de to kraftigste motorvariantene, firehjulsdrift og åtte-trinns automatgirkasse er naturligvis et glimrende utgangspunkt for å skape jubel fra biljournalister fra hele verden, som er invitert til denne prøvekjøringen i Barcelona.

Plassen i baksetet er overraskende stor – det eneste som trekker ned er korte sitteputer.

Det er to overbevisende motorer. Først kjører vi dieselmotoren, som etter å ha blitt driftsvarm har en harmonisk støybilde og en solid trekkraft. 400 Nm dreiemoment gir oss kjappe – om enn brummende – bevegelsesmuligheter i trafikken. Fin, men likevel ikke helt i det toppskiktet som XC40 som sådan presenterer seg for øvrig. Men det er T5-motoren! Turtallsvillig, råsterk og akkurat så smidig og stillegående som en kraftfull moderne bensinmotor kan være. Dette smaker. Den som har lyst kan skifte gir opp og ned med skiftehendlene ved rattet, men det er egentlig helt unødvendig. T5 kler rollen som både en bedagelig langtur-cruiser og en dynamisk  partner på smale og svingete veier, selv om den ikke er utpreget sportslig. Allerede ved 1800 o/min er dreiemomentet på 350 Nm, og XC40 beveger seg kjapt og smidig samtidig som bensinforbruket holder seg på et fornuftig nivå.

Frontlyktene har signaturen ”Tors hammer” – i likhet med de større Volvo-modellene.

Også balansen i færing og støtdempere fremstår fin. R-Design utgaven vi kjører er utstyrt med fire ulike kjøreprogram. Selv XC40 i denne utgaven med store hjul og et stramt oppsatt understell har evnen til å håndtere både hull i veibanen og tverrskjøter bra. Den enklere ”Momentum”-utgaven vi kjørte med dieselmotor beveget seg mer komfortabelt enn R-Line de litt mer sportslig oppsatte XC60 og XC90-slektningene, men oppleves litt mykere når det går raskt unna i svingene. Styringen er presis og dette bidrar til at XC40 totalt sett fremstår både kvikk og håndterbar ved alt fra kjøring i tatt trafikk med hyppige kjørefelt-skift til den typiske ”elgtsten” med en dobbel unnamanøver. Det stive plattformen i kombinasjonen med elektroniske hjelpesystemer gir denne moderne SUV’en akkurat så gode kjøreegenskaper som vi hadde forventet før vi satte oss inn bak rattet.

En XC40 kan kanskje se kort og høy ut, men den byr på overraskende god innvendig plass.

Et gammelt uttrykk er at ”smaker det, så koster det” – og dette gjelder også for XC90. De to motoralternativene vi har prøvekjørt har nakne grunnpriser som ligger et godt stykke over de kronebeløpene vi forbinder med de siste velutstyrte årgangene av de rommelige stasjonsvognen XC70. I realiteten vil du se D4 og T5 med ”på gaten” priser langt opp på 600 000-tallet, selv om prislisten ”inviterer” deg inn på et lavere nivå. Det er vanskelig å ikke la seg rive med på en ”skal bare ha…” når man ser hvilke muligheter Volvo åpner for at man skal kunne konfigurere sin helt personlige XC40.

Ettersom en stor del av dette markedet består av rent forhjulsdrevede utgaver med mindre motorer, kommer naturligvis også Volvo med slike XC40-varianter. Mot midten av 2018 setter Volvo den lille 3-sylindrede 1,5-liters dieselmotoren D3 i produksjon og i kombinasjon med forhjulsdrift får vi da en innstegsmodell som med manuell girkasse vi koste 405 000 kroner. Men igjen: Det er langt mellom denne prisen og den velutstyrte utgaven du ønsker å kjøre. Stor spenning vil det også knytte seg til en variant med ladehybrid, slik vi kjenner det fra de større Volvo-modellene. På XC40 vil det være en tre-sylindret bensinmotor i denne modellen, som skal lanseres i 2019. Et år lenger fram i tid, i 2020, lover Volvo at det skal komme en helt elektrisk XC40. Dette blir den første elbilen fra Volvo, og dermed en viktig milepæl for den kinesisk eide bilprodusenten med den rene og skandinaviske designfilosofien.

KOMMENTAR

Den nye XC40 lokker med sin egenart, firehjulsdrift, høye sikkerhet og Volvos anerkjente kvalitet. En fristende, men uoppnåelig kombinasjon for mange kjøpere. Derfor lanserer Volvo med XC40 et helt nytt konsept for å disponere bil. For 6500 kroner per måned kan du abonnere på en XC40 i 24 måneder. Da er absolutt alt – med unntak av drivstoff og bompenger inkludert. Du kan velge mellom D4 eller T5 til samme pris, det er mulig å avslutte abonnementet underveis, og det er ingen forskuddsbetaling. Jo, dette kan virkelig bli svensk for nybegynnere!

Sven Furuly

 

NOEN AV KONKURRENTENE

BMW X1 Når Volvo XC40 kommer i T3-utgave med en tre-sylindret bensinmotor vil den 4,4 meter lange BMW X1, med sin 140 hk bensinmotor, bli en sterk konkurrent. De kraftigst motoriserte X1-utgavene yter 230 hk (bensin eller diesel) og har både firehjulsdrift og åtte.trins automat. Når det gjelder det kvikke og sportslige har BMW mer å by på en Volvo, men når det gjelder komfort står det dårligere til. Beedre er imidlertid bagasjerommet: Det rommer respektable 505 til 1550 liter og i tillegg kan bakset skyves i lengderetningen.

MERCEDES GLA Den minste SUV’en i Mercedes-programmet er i realiteten bare en A-Klasse med høyere bakkeklaring og små detaljer som gir den et barskere utseende. Bilens attraktive sider er høy komfort kombinert med fine dynamiske kjøreegenskaper. Når det kommer til baksete og bagasjerom er den trangere enn Volvo XC40. Volumer er fra 420 – 1235 liter. Innstegsmodellen er GLA 180 med en bensinmotor på 120 hk. Det er flere utgaver med 4-Matic firehjulsdrift. Toppmodell er den kraftfulle og ekstremt sportslige GLA 45 fra AMG.

RANGE ROVER EVOQUE I likhet med XC40 er også Evoque en SUV som skiller seg positivt ut fra det middelmådige. Den har vært på markedet siden 2011, og var på samme måte som for Volvo, et forsøk fra Range Rover å tilby en mindre, premium SUV. Suksessen har ikke uteblitt, og dette er nå Land Rovers viktigste bilmodell. Plassforholdene i baksetene er moderat og utsynet gjennom de bare sidevinduene nærmest fraværende. Bagasjerommet kan varieres mellom 420 og 1445 liter. Leveres med både forhjulsdrift og firehjulsdrift, samt en unik kabriolet-variant.

 

Sven Furuly

Author: Sven Furuly

Del denne saken på