Velkommen i klubben

Etter en pause på to år sender Jaguar igjen en XF Sportbrake inn i segmentet for premiumstasjonsvogner. Kan den hevde seg mot BMW 5-serie?

Tekst: Bernd Stegemann og Jan Einar Wettre – Foto: Achim Hartmann

Den høyeste æresbevisning kom med én gang, og den kostet ikke så mye. Som alle Jaguar og Land Rover kan den nye XF Sportbrake smykke seg med våpenskjoldene til Dronning Elizabeth, Hertugen av Edinburgh og Prinsen av Wales. Det samme kan de produsentene av stakittgjerder, sekkepiper, feiekoster og julekonfekt som er betraktet som hoffleverandører. I bilverdenen er det ellers bare Aston Martin, Bentley og Ford som kan gjøre det samme.

Så da gjenstår det bare for den knappe fem meter lange stasjonsvogna å kapre kundenes gunst også. Med tanke på det attraktive designet og merkets image skal ikke det bli noen uoverkommelig oppgave. Dessuten forbinder bilen sportslig eleganse med praktiske egenskaper, og den skal være like dynamisk som komfortabel. Det er stikkord som ellers får oss til å tenke på BMW 5-serie. Og det kan ikke være helt feil å orientere seg mot akkurat den, for den gjør det bra i tester.

De ytre målene er nesten identiske for de to, mens plassen for passasjerer og bagasje er like stor i begge. Det er ikke noe stort problem at Jaguar har litt mindre innvendig bredde og høyde, en litt mindre grad av romfølelse og en lav hekk. Til gjengjeld har den en lastekant som er litt lavere enn i BMW. Tyskeren har høyeste tillatt lastevekt med 580 kg, mot britens 499 kg. Men begge har nivåregulering av bakakselen som standard.

5-serien tar poeng på at bakruta kan åpnes separat og at rullegardinen følger med bakluka automatisk, pluss at baksetenes ryggvinkel kan reguleres. Og på BMW-ens komfortseter (ekstrautstyr) sitter man litt mer bekvemt enn i de noe strammere og lavt plasserte møblene i XF. Litt tyngre å svelge er Jaguarens lite premium-messige materialer, det triste TFT-førermiljøet med små instrumenter og den lite intuitive betjeningen og menystrukturen bak trykkskjermen.

Det ser kanskje bra ut på bildet. Men Både kvalitetsfølelse og brukervennlighet er dårligere på Jaguar enn på BMW.

Igjen er det BMW som har den mest moderne løsningen, med sin intuitive iDrive og sine multimedia-systemer og assistentsystemer. Særlig integrasjonen av smarttelefoner og utstyr for delautonom kjøring er mangelfull i Jaguar. Det samme kan sies om sikkerhetsutstyret, der bilen hverken stiller med varsling for tverrgående trafikk, filskift-assistent eller dekk som kan kjøres med selv når de er punktert. Også når det gjelder bremsing må den drøyt 50 kg lettere Sportbrake se seg slått av Touringen, som stopper brutalt. Begge testbilene hadde like store 18-tomsdekk.

Jaguarens adaptive chassis håndterer veien bra. Til tross for sterk understyring og mindre tilbakemelding fra styringen mestrer den slalåmen like raskt og trygt som 5-serien. Bare i elgtesten oppstår det mer uro og krengebevegelser. BMW-en har også adaptive dempere og en fin bakhjulsstyring, og den viser her en presisjon og suverenitet som Jaguaren ikke kan matche. Begge har firehjulsdrift, og det gir bedre veigrep og retningsstabilitet, om enn noe mindre utpreget smidighet.

Både plass og komfort er på topp hos BMW

Selv når det gjelder komfort legger BMW listen høyt. I komfortmodus sluker den humper med uforstyrrelig ro. Også XF gjør sitt beste, men tverrskjøter og mindre humper slipper mer følbart gjennom til passasjerene. Det gir større uro og støy inni bilen, og opp til landeveitempo føyer også den knurrende to-liters dieselen seg til lydbildet.

Den sterkeste versjonen av den motoren leverer Jaguar i XF 25d, men bare med firehjulsdrift. Treliters V6-eren fås bare med bakhjulsdrift. Med 240 hk og 5000 Nm i dreiemoment er toliteren med fire sylindere langt fra noen svekling. Den er heller ikke ukultivert, men mot den treliters sekseren i BMW 530d xDrive har den naturlig nok en vanskelig kamp. For selv om motoren trekker avsted med fint temperament, og selv om åttetrinnskassen skifter gir raskt, virker drivlinjen hektisk og anstrengt hvis man ikke bare cruiser rolig.

Delt bakluke er en typisk BMW-finesse. Praktisk nå man kun skal laste inn små kolli.

I 5-serien surfer du derimot alltid på en bølge av dreiemoment (620 Nm), og det er rent imponerende hvordan den bjørnesterke sekseren skyver, låter og spinner opp i turtall. Ettersom den geniale automatkassen ikke girer ned hver eneste gang du går på gassen, går den klart roligere og med bedre flyt. Gjerrigere også, for BMW-en klarer seg med 0,79 liter per mil, mot Jaguarens 0,83 liter. I tillegg har den bedre utslippsrensing, takket være sin lagringskatalysator. Denne motoren er ikke noe godt argument for downsizing.

Jaguar har en lavere pris, men mangler en overbevisende totalpakke. Den er kanskje adlet av det britiske kongehuset, men her og nå er det BMW som bærer kronen.

 

Eleganse og sportslighet er fremtredende i designet både hos Jaguar og BMW

 

 

 

 

Jan Einar Wettre

Author: Jan Einar Wettre

Del denne saken på