Veien til Karlovy Vary

Veteranbilrallyet Sachsen Classic gikk i år fra Zwickau til tsjekkiske Karlovy Vary, og så tilbake til Chemnitz. Vi har sjekket ruten med en ganske spesiell folkevognboble.

Tekst: Malte Jürgens – Foto: Dino Eisele

Det å sjekke interessant punkter på ruten på forhånd er som et flott Memory-spill, bare i 3D og med vind i håret, ikke som små kort med bilder på. For eksempel skal vi innom Sachsenring med sine 14 svinger, der spanske Marc Marquez nettopp vant det tyske løpet i MotoGP-VM.

Videre venter den harde bakken i Meerane, der rallydeltakerne skal kjøre en obligatorisk spesialstrekning med 12 prosent stigning. I Johanngeorgenstadt stråler figurene som treskjæreren Gottfried Krauss laget. De forteller verden om opphavsmannens spesielle syn på naturhistorie: «I pyramiden over all verdens fugler står alltid hubroen øverst.»

Funkes bilmuseum i Eibenstock.

Rallyet snur i Karlovy Vary i Tsjekkia, men først skal deltagerne innom Eibenstock, en by med mangfoldig historie rundt håndverk. Museet med de urgamle strikkemaskinene er stengt (på mandag!), men strikkeriet Funke ved siden av jobber for fullt.

Sjefen, Hartmut Funke, er særlig opptatt av sitt lille bilmuseum i foajeen. Veteranene her viser bilene i det tidlige DDR, med Trabant-forløperen P 70, Wartburg 311, Ifa F8 og F9, samt mopeder fra Simson i Suhl. Også strikkebutikken i annen etasje kan anbefales, og der finner du alt en suvenirjeger kan ønske seg.

Hestedrevet heis i Johanngeorgenstadt.

Johanngeorgenstadt viser en annen form for teknikk. Her finner man et hestedrevet spillverk, der trekkdyrene går i sirkel og dermed trekker rundt en stor aksel av tre. Etter 13 runder har de brakt en kurv med store stein opp i dagen. Da blir de spent om så de kan gå i motsatt retning, igjen 13 runder. På den måten har man i århundrer heist jern, tinn, sølv, vismut og uran til overflaten.

Denne bergverksbyen er helt undergravet av kilometerlange gruver, og i 1929 ble det her bygget Tysklands eneste storbakke for skihopp. Men den brukes ikke mer nå, for den knakk sammen i 1956.

Det som gjenstår av Erzgebirgsbakken er en noe mindre hoppbakke.

I dag er bare to små hoppbakker i bruk, og de har metallspor slik at de også kan brukes om sommeren. Bakkerekorden er rundt 60 meter. Ved siden av koker familien Conrad pølser med kål og syrlige bær, og for at det hele skal gli ned lettere kan man bevilge seg en «Johannstädter Schanzenteufel». Den holder 38 prosent og koster 1,60 euro.

I grensebyen Potucky kan det virke som om hele verden er på tilbud.

Grensen til Tsjekkia ved Potucky er som å komme inn i en verden der alt koster 99 eurocent. Her blir de reisende tilbudt billige varer på alle kanter. Man kan kjøpe slikt som sko, klær, nederlandske tresko, bøhmiske vindmøller, vietnamesiske sigaretter i amerikanske pakker eller oransje vannkanner. Hele Tsjekkia er til salgs for 99 cent, kan man få inntrykk av her på grensen.

Uten nøye instruksjoner fra rallyet fører navien oss gjennom skogene. Rallyet kjørte en litt lettere vei.

Navigasjonen på telefonen viser veien til Karlovy Vary, men vi kan knapt tro det. Rett etter grensen blir asfalten til grus, så til sand, så til bark med trebiter og kvister, og så til vanndammer. Skal dette være en rallyvei? Den går gjennom dyp skog og ville enger. Og hvis du er opptatt av planter er dette stedet, for her vokser det sjeldne vekster overalt. Senere oppdager vi at veteranrallyet skal få en omkjøring.

Samtidig holder vår VW 1302 koken helt fint, og tenker nok tilbake på sin rallyfortid. Den ble trimmet av Theo Decker i Essen i 1972, en leverandør av storartede TDE-forgasseranlegg til enhver folkevognboble. TDE var et must for den tidens sportslige førere, akkurat som det høylytte eksosanlegget, gjerne fra Empi, og de brede felgene. I tillegg ble det montert sportsseter, et aluminiumsratt med tre eiker, turteller, forsterkede fjærer, hardere støtdempere og visere for oljetemperatur og oljetrykk.

Decker-bobla er en 1302 fra 1972. Den har doble forgassere fra TDE og to liter slagvolum. Med sine 140 hk kommer den opp i 190 km/t.

Vår rallybil har i tillegg to liter slagvolum og kan komme opp i 190 km/t. Vi får firesylinderen opp i 4600 o/min, og da går det i 170 på speedometeret. Enda mer kan nok la seg gjøre, men vi minnes ødelagte støtstenger, hengende ventiler og stempelskader av alvorlig art, så vi lar gassfoten hvile.

TDE-bobla er en brølende hilsen fra Wolfsburg og Essen, et blidt budskap fra en lys fortid.

Dette var drømmebobla til mange 1302-eiere i 1972. Tykke eksosrør, brede felger, skivebremser foran, USA-blinklys.

Vi tar en avstikker fra rallyruten og besøker Zwönitz mellom Chemnitz og Zwickau. Dette er kjente områder for veteranbilfantaster, for her driver Werner Zinke med bilrestaurering i spesialklassen. Det gamle industribygget i mange etasjer har 16 avdelinger, fra lakkering via setetrekk og karosseribygg til sakkyndig istandsetting av chassis, motor og girkasse. «Vi setter ingenting bort til andre firmaer, for vi gjør alt her i huset,» sier Zinke.

I restaureringsverkstedet til Werner Zinke får biler av alle merker hjelp. Datteren Steffi Ott og barnebarnet Marcel er med på jobbingen.

Prinsippet er enkelt: Foran kommer de utslitte gamle bilene inn, bak ruller de ut igjen som topprestaurerte klassikere. Blant de 54 ansatte hos Zinke GmbH finner vi også en rekke lærlinger. Su på 20 år har nettopp avsluttet læretiden som karosseribygger: «Jeg er interessert i materialene, bearbeidingen og selvsagt bilen jeg jobber på.» Klagene over at gamle håndverk dør ut finner liten gjenklang i Zwönitz.

Su er karosseribygger og elsker veteranbiler.

Karlovy Vary er en total kontrast til det støvete, rustne og oljete verkstedet. Det gamle boblebadet har vært et kurbad siden den saksiske Kong August II. I 1701 bygde kongen et «lysthus» for spill og underholdning der elva Teplá tar en sving.

Senere oppførte familien Becher et tilsvarende bygg ved siden av, og dette ble tatt over av Johann Georg Pupp i 1778. Etter hvert vokste det sammen med andre hus til Grandhotel Pupp, som fortsatt er i drift og inneholder 229 rom. En overnatting koster omtrent 200 euro.

Tatiana Tkáková er salgssjef hos Grandhotel Pupp.

Fulle av appetitt reserverer vi to plasser i Grand Restaurant for mandag kveld, der selv Goethe nøt tokajer og Fontane drakk øl. Når vi så vil sette oss til bords ligger alle salene forlatt, og bare støvet danser i lysstrimene. For mandag og tirsdag er kjøkkenet alltid stengt, får vi høre. Grandhotel Pupp har en stor fortid, men en litt mindre nåtid.

 

 

Olav Barhaugen

Author: Olav Barhaugen

Del denne saken på