Underholdningsmester – Toyota Yaris GRMN

Et lett karosseri, kraftig motor og skikkelige sportsstoler er som regel en glimrende oppskrift på kjøreglede ut over det vanlige, og Toyota Yaris med den litt kryptiske modellbetegnelsen GRMN bekrefter regelen. Den er rett og slett en glimrende fortolkning av det førti år gamle GTI-konseptet.

Tekst og foto Sven Furuly

Når går en rimelig småbil over til å bli en sportsbil for førere som trives bak rattet og gjerne tar den lengste veien hjem, bare den har svinger nok? Gjennom de sist førti årene har ulike bilprodusenter bygd kjappe og små biler med slik appell. Ofte inspirert av selskapets engasjement i ulike former for motorsport, og alltid med tanken om at dynamikk og kjøreglede alltid vil ha en positiv smitteeffekt på  det øvrige bilprogrammet. Selv om grunnkarosseriet i de fleste tilfellene er uforandret, løftes motor, drivlinje og hjuloppheng til et nivå der prestasjonene blir på høyde med mange rimeligere sportsbiler. For mange bilkjøpere er det nesten blitt slik at disse ”GTI-bilene” er synonymt med sportsbiler, og dermed det man skal strekke seg etter om dynamikk og kjøreglede vektlegges høyt ved nybilkjøpet.

For Toyota har veien til en bil som dette gått gjennom en sterk satsning på både motorsport og et knippe bilmodeller der kjøregleden står i fokus. Ikke på bekostning av de produktegenskapene dette japanske merket er kjent for, snarere i tillegg til. Modeller som GT86 og C-HR er begge glimrende eksempler på denne filosofien, og en stadig økende suksess for Toyota Gazoo Racing i WRC gir fornyet oppmerksomhet til den sportslige siden av Toyota. Den Yaris-baserte WRC-bilen har over 380 hk, firehjulsdrift og en vekt på 1190 kg. En rendyrket arbeidsplass for noen av verdens beste rallyførere.

Det er denne bilen som har inspirert ingeniørene til å skape en liten gateracer litt utenom det vanlige. Men navnet? GRMN er jo ikke akkurat en velkjent ”GTI”-betegnelse, så her måtte vi få hjelp av Toyota-folket til å forklare oss hva det står for. De to første bokstavene er logiske nok: Gazoo Racing. De to siste er kanskje litt mer svulstige: Meister auf Nürburgring. Historien om GRMN går imidlertid ovrer 10 år tilbake i tid, da Toyota begynte å delta i Nürburgring 24H, og siden dette har lansert en håndfull ulike GRMN-modeller. Skapt på Nürburgring, som Toyota sier, og av Yaris GRMN skal det bygges 600 eksemplarer, der 400 av disse skal selges i Europa.

Kvoten til Norge var tre stykker. To er allerede levert til forventningsfulle eiere, og den tredje har Toyota valgt å benytte som en ambassadør for merkets sportslige image, og den kan nok dukke opp hos en Toyota-forhandler nær deg.

Allerede ved første blikk blir du klar over at dette er noe helt spesielt. De store hjulene med 17” felger fra BBS og de ulike aerodynamiske hjelpemidlene – inkludert den kraftige takspoileren – bekrefter at GRMN utvilsomt har hatt mange utviklingstimer på banen. Den gode følelsen fortsetter når vi tar interiøret i nærmere øyesyn. Sportsstoler med solid sidestøtte, mattsorte overflater, og et skinntrukket ratt med fastsydd markering for hjulenes stilling er seriøst. Det er også bilens lave vekt og øvrige spesifikasjoner. Den 212 hk sterke kompressor-matede motoren har bare 1135 kg (pluss føreren) å flytte på, og ettersom undertegnede har skrevet om bil en stund, er det ikke vanskelig å huske at dette faktisk var et høyst akseptabelt vekt-/effektforhold på en Porsche i det forrige århundret. Det er Lotus som har hatt ansvaret for å konstruere den effektive motoren, der bruk av kompressor er helt unikt for en ”GTI” i denne klassen.

Et trykk på startknappen får ørene til å fylles av en lyd som ligger noe midt mellom en sportsbil og en … ja, racerbil. Her er det lagt ned mye arbeid i å skape en bil som pirrer alle sanser.  Motoren reagerer lynraskt på beskjedene fra gasspedalen, og det er her den store forskjellen på en motor med kompressor, og en med turbo viser seg. Ingen forsinkelse, og en jevnt stigene momentkurve helt opp til 4800 o/min. Motoren snurrer villig til den møter turtallsperren på 7000 o/min, og det er bare å vippe inn neste gir. Styrepresisjonen blir nesten en ”aha”-opplevelse. Kommunikasjonen med underlaget er flott, følsomheten rundt senter er topp, og det er lett å plassere bilen i et idealspor gjennom svingene. Fine ”banebil-takter” – men på et område kommer den til kort for meg: Det er ikke mulig å trekke rattet langt nok tilbake for å få en god (korrekt) kjørestilling. Det er synd for man sitter som fastlimt i de gromme setene med sin alcantara-liknede overflate – men å styre med strake armer gjennom svingen er bare noe du bare ser på tøysete bilfilmer. Bremser og hjuloppheng inviterer til engasjert kjøring, og svingete norske fjelloverganger mellom Østlandet og Vestlandet er en glimrende arene for en bil som dette. Det er fristende å gire opp og ned litt mer enn det som er strengt tatt nødvendig for å høre på lyden, nyte kraften i mellom-akselerasjonene og kjenne på veigrepet.

Det er først når ”annenføreren” i passasjersetet løfter det ”gule kortet” man går over til  å vurdere bilens egenskaper som en ”cruiser” eller hverdagsbil. Fordi alt er basert på velprøvd Toyota-teknikk, og det ligger en 3-dørs Yaris i bunn, er GRMN også i stand til å mestre disse oppgavene. Baksetet er ikke stort, men overvinner passasjerene den trange innsteget og den litt klaustrofobiske følelsen bak de store sportsstolene foran, er komforten grei. Bagasjerommet har plass til 286 liter, men takket være delbar bakseterygg byr bilen på grei fleksibilitet. I det hele tatt er dette en bil som utstråler glede, men det koster. Nå spiller egentlig ikke den norske prisen noen vesentlig rolle  – med mindre du har tenkt til å prøve å få lagt hendene på det eneste usolgte eksemplaret, eller passer på når en av de to andre kanskje blir til salgs som bruktbiler en dag. Listeprisen var 469 500 kroner, og dette skyldes naturligvis at norske avgifter blir urimelig høye på små ”bomber” som denne. Gleden er stor, oppmerksomheten den får er stor, og det er umulig å ikke like bilen. Men, det er en bil for entusiaster – som mer enn gjerne aksepterer kompromisser når det gjelder støydemping , komfort og  plass i forhold til prisen.

 

 

Sven Furuly

Author: Sven Furuly

Del denne saken på