Tre korte, takk…

Det er absolutt ikke slik at SUV-er må være store og tørste firehjulstrekkere. Kia Stonic og den Norges-aktuelle Seat Arona er to små nykommere med forhjulsdrift. Kan de bli farlige for Audi Q2? Vi tester tresylindrede bensinmotorer.

Tekst: Michael Harnischfeger og Jan Einar Wettre – Foto: Hans-Dieter Seufert

Folk over hele Europa elsker SUV-en. Men det er ikke noen ny oppdagelse, for alle størrelsesklasser er nå fulle av Sport Utility Vehicles. Fleksibilene er skjøvet til side, og stasjonsvognene er i fare. Nå kan kjøperne velge seg en SUV i alle lengder, med 20 cm mellom størrelsene. Og nå har det kommet enda flere alternativer blant de helt små. Der er og var Audi Q2 en dominant figur, og nå må den forsvare domenet mot utfordrere som Kia Stonic og Seat Arona. De koster noen titusener mindre, men med god bakkeklaring og påkostet design ser de ganske snertne ut.

Vi kan starte med å fastslå at Kia har forbedret sitt image med sjumilsstøvler. Det er kjent, så det er ingen overraskelse at denne Stonic har giftgrønn kostrastfarge og at den mottar sin fører med gjennomtenkt betjening. Store og klassiske instrumenter, en frittstående skjerm med praktiske direktevalgknapper og dreiebrytere venter det føreren her. Han kan ta plass i et nokså lite sete som ikke gir lange bein bra nok støtte, men som er fint utformet og behagelig stramt stoppet. Kvalitetsinntrykket? Tja, store flater med hardplast kan ikke oversees, og minner oss om at dette er en nøye priskalkulert mini-SUV. Men armlenene i dørene – også bak, der det mangler større smårom, men ikke USB-uttak – er godt polstret, så albuene får bra støtte.

De som sitter bak finner en stor, komfortabel baksetebenk og tilstrekkelig plass. Lange mannspersoner kommer meget nær taket, men det skal man ikke ta for tungt. Stonic vil nok heller sjelden frakte fire voksne over lange strekninger. Men bagasjerommet kunne nok ha håndtert lasten, for oppå det variable gulvet passer det inn mellom 352 og 1155 liter. C-stolpen er diger, og begrenser sikten på skrå bakover.

Vi starter den lille tresylindrede turbomotoren på 120 hk – oi, den gir lyd fra seg. Den hadde virkelig hatt godt av mer støydemping, for allerede på tomgang og hverdagslig turtall kan den høres, uten at den dermed er altfor uharmonisk. Men den er ivrig og arbeidsvillig, og skyver Kiaen til 100 km/t på knapt mer enn ti sekunder. Den har fin trekkraft også. Sekstrinnskassen (noen automat tilbyr Kia ikke) fryder med passende spredning mellom girene og presise slag, og da blir det nokså tynne dreiemomentet på 172 Nm mindre viktig.

I det hele tatt preges kjøreopplevelsen av letthet. Alt går glatt og enkelt, ikke minst bilens opptreden på veien. Stonic er smidig nok, selv om styringen mangler det siste hakket av presisjon. Når man nærmer seg grensen for veigrep er bilen fortsatt from som et lam. Til gjengjeld er komforten ikke spesielt sterk. I bytempo fjærer den uvillig, og den sluker heller ikke tverrskjøter på motorveien uten en del støt som slippes gjennom til setene.

Her er det absolutt plass til forbedring, og det mangler også xenonlys og LED-lykter. Assistentsystemene – vinglevarsler, tretthetsvarsler og dødvinkelvarsler – er bra for denne klassen. Saker som ryggekamera, Apple CarPlay og Android Auto er også standard i testbilen. Dermed har man her til 270 000 kroner en fin liten bil, som med sine sju års garanti heller ikke bør gi problemer med videresalg.

På et slikt prisnivå finner vi ikke Audi Q2. Under 308 000 kroner er den ikke å få, og den testete bilen med uhyre komfortabel og presis dobbelclutchgirkasse begynner på 328 900 kroner. Med navigasjon, kjøreassistenter og håndfrianlegg med Bluetooth nærmer man seg dermed fort 350 000 kroner.

Men hvor det ble av pengene ser man ikke straks på materialene, for Audi har også flater av hardplast. Finishen viser likevel en klar forkjærlighet for smale spalter og mye erfaring i hvordan man skal få et interiør til å utstråle kvalitet. Det alene hadde ikke vært nok til å rettferdiggjøre prisen. Men også de svært komfortable sportssetene med bra sidestøtte og den gode støydempingen viser at Audi ikke kvier seg for å bruke penger der det kjennes.

Ja, det er absolutt trivelig inne i Q2, og støy fra dekk, vind eller motor er det knapt å spore. Hvis du holder deg på lavt turtall og gir lite gass, hører du nesten ingenting fra den tresylindrede motoren. Og den dreier gjerne opp til over 6000 o/min, uten merkbare vibrasjoner.

Utstyrt med adaptive dempere og 18-tomsdekk tilbyr Q2 bra fasthet, kombinert med svært velbalansert fjæringskomfort. Det at den ikke kommer helt opp på samme nivå som Kia og Arona i slalåmtesten og elgtesten er bare en skjønnhetsflekk av akademisk art. På offentlig vei suser den helt uanstrengt gjennom svingene, og ESP-en rykker bare til når man er overdrevet rabiat i behandlingen av rattet.

Bremsene gjør en god figur, og særlig fra høy fart står Audi stille flere meter før konkurrentene. Kia er totalt svakest her, selv om bremsene likevel er akseptable.

Trygg, komfortabel, høyverdig, praktisk – Q2-en har ikke mange skyggesider. Den har den høyeste toppfarten, med 197 km/t, men også det høyeste forbruket, med 0,74 l/mil. Innsteget i baksetet er trangt, og der er ryggstøttene noe for bratte til å være behagelige på langtur. Og at det ikke er gripehåndtak i taket er et merkelig anfall av gjerrighet som virker nesten latterlig, med tanke på prisnivået. Men vi fastslår at det som er på plass, enten som standard eller som høyt priset ekstrautstyr, er bra.

Uten å kikke på siste side av testen aner du nok at Kia ikke ble noen alvorlig trussel for Audi. Det er ikke Seat Arona heller. Arona minner en hel del om Seat Ibiza, og i denne sammenligningen henger den for mye fast i småbilverdenen til å vinne. Det viser seg for eksempel i den sparsomme støydempingen, selv om motoren ikke er så høylytt. Denne tresylinderen dreier seg ivrig opp i turtall, men over 140 km/t er den ikke særlig sterk. Den er derimot ganske gjerrig, og noterer 0,71 l/mil i testforbruk.

Men allerede i motorveifart hører man lett vindbruset rundt A-stolpene, og fra hjulhusene høres det kraftig dekkstøy, som ved våt vei minner om et tropisk skybrudd. Også når det gjelder fjæringskomfort er avstanden mellom Seat og Audi stor. Brostein og ujevne landeveier håndterer den bedre enn Kia, men hvis du utnytter den tillatte lastevekten på 542 kg, kan du måtte oppleve at bakakselen bunner ut over høye humper.

I tillegg til støydempingen minner også materialvalget innvendig om utviklernes kostnadspress. Mye ser bedre ut enn det føles å ta på, selv om myke flater med kontrastsømmer på dashbordet og alcantara på setene hever atmosfæren betydelig.

Arona er en praktisk bil, med lav lastekant bak og variabelt bagasjeromsgulv. Den kan også utstyres med slikt som sportsseter, LED-lykter og avstandsholdende cruisekontroll. Også her finner vi telefonintegrasjon med Android Auto og Apple CarPlay. Men merkelig nok blir det ikke tilbudt noen vinglevarsler, selv om en dødvinkelvarsler er å få.

Men det betyr lite for kjøregleden. Arona er en fyrig spanjol, med kjapp styring inn i svinger, presis styring og godt veigrep. Inn i svingen, gå på gassen og hold koken helt gjennom. Ingen kan si at 120 hk ikke er nok til å ha det moro med.

Både Arona og Stonic bør kunne finne mange kunder. Q2 på sin side lar de andre gjøre hva de vil, og holder seg rolig til sitt premiumkonsept.

 

 

 

 

 

 

Jan Einar Wettre

Author: Jan Einar Wettre

Del denne saken på