To kjappe briter – Lotus og Aston Martin


Det er lite som tyder på at britiske sportsbiler vil bli noen annet enn sjeldne på veien i overskuelig fremtid, og det er jo synd. Men vi tar en tur på landeveien med de nyeste utgavene av Lotus Elise og Aston Martin Vantage.

Tekst: Jens Dralle og Jan Einar Wettre
Foto: Rossen Gargolov

Så A. P. Herbert hadde rett likevel. Den engelske humoristen, forfatteren og politikeren, som døde i 1971, hevdet at en ekte brite tåler det meste man sier om ham, om det så gjelder manglende forretningstalent eller dårlig moral. Men hvis han blir beskyldt for å ikke ha humor, svarer han med et kraftig svingslag. Noen vil si at den politiske utviklingen sist sommer bekrefter denne tesen, og det er også klart at bilnasjonen Storbritannia lenge har vært styrt etter dette prinsippet. Aston Martin og Lotus bruker utenlandsk kapital til å sementere et fundament som kan gi grunnlag for helt nye modeller på lang og middels sikt. Og frem til det? Ja, da holder de klassiske bilene oss i godt humør. Meget godt humør, faktisk.

Bare det å stige inn i den lille moromaskinen Elise øker spenningen, til tross for alle de gymnastiske krumspringene du må foreta. Du aner hva du kan hente ut av den 3,82 meter lange bilen. For å få den til å passe helt, slik at du sitter i det lette skallsetet og ikke det, må du nesten akselerere skikkelig med den en gang.

Lotus behersker kunsten å lage biler der det meste er eliminert. Klimaanlegg og vindusheiser har overlevd.

Det lille rattet passer ganske nøyaktig mellom knærne. Drei tenningsnøkkelen med høyre hånd. Uff, startsperren er aktiv igjen, så du må trykke på en knapp på nøkkelen. Trykk på startknappen til venstre, og den firesylindrede motoren brummer. Og mer gjør den ikke, til tross for romslige eksosrør. En Toyota-motor er og blir en Toyota-motor, selv om Lotus skrur på en kompressor, programmerer elektronikken selv og dermed tvinger 246 hk ut av den. På dette området kan en Aston Martin absolutt ikke tillate seg å bomme, og det gjør den heller ikke, noe vi skal se. Men ingen har noen gang kjøpt en Elise på grunn av motoren, kanskje heller på grunn av alt bilen ikke har.

En kompressor provoserer den prektige Toyota-motoren opp til 246 hk.

Testbilen veier bare 918 kg, og det bør ikke gi 1,8-litersmotoren mer trøbbel enn en vindtunnel vil ha med en bomullsdott. Først skal vi kjøre en tur på landsbygda. Semislicksene på bilen trenger temperaturer som sommerværet gir klare forutsetninger for. Ellers er det å nevne at en Cup-Elise med softtop ikke kan registreres i alle land, fordi kalesjen ikke er godkjent for høyfartsbruk. Men den hardtopen som er standard ville Lotus ikke låne oss. Hvorfor? Ingen anelse. Men det har sikkert noe med humor å gjøre. De lo nok godt da vi hadde kjørt avsted.

Men Elise spøker ikke når det gjelder akselerasjon, selv om det noen ganger kan føles slik. Man lar seg overraske av den svært jevne kraftleveransen og det myke, men bestemte skyvet helt nede fra lav fart. Eksplosive spark får vi aldri fra denne midtmotorsportsbilen. I stedet skyver den japanske firesylinderen den britiske aluminiumsbilen fra null til 100 km/t på 4,9 sekunder, med full tank og to personer ombord.

Samtidig gir girskiftene oss nesten mer glede enn selve akselerasjonen, for aluminiumsspaken har ultrakorte slag og vandrer mellom de seks trinnene med stor presisjon og gledelige metalliske lyder. Men motorlyden går ofte fortapt i en banal surring, samtidig som den opplevde hastigheten stiger omvent proporsjonalt med svingenes radiuser. Jo mer landeveien krummer seg, desto mer uforstyrrelig svipper Lotusen gjennom kurvene, sikter seg inn og biter seg fast, før den sklir gjennom og så tar fatt på neste.

Det de har felles er at de er raske, analoge og britiske. Og ikke noe mer.

Også her går det fortere enn man tror. Forhjulene i dimensjonen 195/50-16 hviner som om bilen understyrer, men Elise er og blir nøytral. Kanskje det skyldes gummiblandingen.

Det kan virke som om Lotusen blir beroliget av uro. Uro i veidekket krever stabilitet, og du kjenner at du sitter i begivenhetenes sentrum. Den servoløse styringen gir deg aldri problemer, for den kraften den krever er bare passe. Men den leverer flott presisjon.

Ja, du ser riktig – manuell girkasse. Og edle materialer. Og deler fra Ford.

Og der står Aston Martin V12 Vantage S med førerdøra åpen. Til merkets spesialiteter hører blant annet tenningsbrikken av krystall, som blir til en del av dekorasjonene i interiøret når du stikker den inn. Klokkene for hastighet og turtall dreier mot hverandre, slik det også skal være. Når du virkelig vrenger alt ut av den seksliters V12-motoren og den farer mot 7000 o/min, virker det nesten som om turtellernåla viser speedometernåla hva den bør sikte mot. Maks er 326 km/t, noe som selv i Tyskland stort sett er en illusjon. Likevel: Det som Aston Martin kaller den mest analoge modellen i utvalget blir i virkeligheten fort redusert til kraftpakken under det lange panseret.

Selvsagt liker vi atmosfæren med flott alcantara og nydelige kontrastsømmer, som like fullt ikke alltid sitter helt perfekt. Det gjør ikke føreren heller, for setet er for høyt og sitteputen for kort. Men det viktigste er at foran deg i denne ganske kompakte bilen ligger det en mektig V12-motor med 576 hk og en manuell girkasse. En sjutrinns en, til og med, der første gir er bakover til venstre og alle de andre trinnene er ekstremt tett plassert.

Mye mer motor enn dette får du nok ikke plass til her. Det trengs ikke heller, for denne har 576 hk.

Du har altså mye å konsentrere deg om. Du må treffe riktig gir, du må passe på at bakhjulene i hvert fall stort sett følger etter forhjulene, du må ikke forstyrre naboene- nei, glem det siste. AM28-motoren brøler sin hilsen til morgenen, og lydbildet svekkes aldri. Det blir bare mer intenst jo høyere turtallet er. Hvis du er ekstremt rask og presis med girspaken, kusker du den 1,7 tonn tunge Vantage til 100 km/t på 4,2 sekunder, og asfalten ligger bak deg som en rykende ruin. Hvis du betrakter svinger mer som utfordringer og mindre som en naturlig del av veien, vil du overraskes av hvor smidig og trygt Astonen skyter seg gjennom dem. Jo, styringen holder et par ting for seg selv, men fabrikken i Gaydon har jo fikset det med en midtmarkering øverst på rattet. Det betyr ikke at kjøreegenskapene har mangler, for Vantage styrer bestemt inn i svingen og blir lenge nøytral før den enkelte ganger sklir ut i understyring. Da korrigerer du enkelt med et gasstøt. Men ikke overdriv, og husk dette: 630 Nm i maksimalt dreiemoment.

Britisk understatement? Niks. Den ene har vinger, den andre har oransje sminke. Slik skal det være.

Men du har full kontroll. På alle måter. Slik er det også i Elise, der føreren er å betrakte som en integrert del av hele opplevelsen. Astonen er på sin side preget av utsøkt stil og voldsom motor.

Ingen av dem gir oss noe svar på om de eksisterer på grunn av eller til tross for britisk humor. Men det kan være det samme. Vi smiler uansett.

Tekniske data

Aston Martin V12 Vantage S Lotus Elise Cup 250
Motortype/antall sylindere V/12 Rekke/4
Slagvolum cm3 5935 1798
Effekt hk ved o/min 576 ved 6650 246 ved 6800
Maks dreiemoment Nm ved o/min 630 ved 5500 250 ved 4600
Lengde x bredde x høyde mm 4385 x 1865 x 1250 3824 x 1719 x 1117
Akselavstand 2600 2300
Egenvekt kg 1661 918
Bremselengde m
fra 100 km/t kald 35,7 33,3
fra 130 km/t kald/varm 60,0/61,7 54,3/54,3
Akselerasjon sek 4,9
0-100 km/t 4,2
0-130 km/t 6,3 8,1
0-160 km/t 8,9 12,4
0-200 km/t 13,3 21,8
Toppfart km/t 326 234
EU-forbruk l/mil 1,47 0,75
Grunnpris Selges ikke i Norge Selges ikke i Norge

 

 

 

Jan Einar Wettre

Author: Jan Einar Wettre

Del denne saken på