Tid for cabriolet


Kabrioletene fra BMW 4-serie og Mercedes C-klasse gir deg kultivert åpen kjøring. Vi tester versjonene med 184 hk. Hvilken gir mest sol i sinnet?

Tekst: Michael von Maydell og Jan Einar Wettre
Foto: Hans-Dieter Seufert

Det er vår i luften, og med tørre veier og strålende solskinn kommer drømmen om en cabriolet sigende. For mange av oss passer det dårlig med et fornuftig og økonomisk bilhold, men drømmene er gratis. Så hvorfor ikke slå seg ned i sofaen, drømme litt og kose seg med bilkonfiguratorene på nett?

Dette er alt annet enn billigbiler. Når du finner den billigste 4-serien kabriolet, altså 420i med 184 hk, som vi tester her, står konfiguratoren på 613 400 kroner i grunnpris. Mercedes C 200 kabriolet var ny sist sommer, og lokker med en ubetydelig lavere startpris på 610 545 kroner med automaten. C 200 har til og med ni i stedet for åtte trinn, men uten at det har store fordeler. Men det kommer vi tilbake til.

Takene til begge bilene trollbinder tilskuere når de blir lagt ned eller felt opp.

Nå legger vi ned taket og kjører. I den klart edlere C 200, med sin førsteklasses finish, kommer du først avsted. På bare 20 sekunder er kalesjen nede. Det skjer stille og smidig, og i opptil 50 km/t hvis det trengs. 4-serien med sitt metalltak er bedre utstyrt for vinteren, men den krever en mykere gassfot. Mer enn 18 km/t er ikke tillatt når taket er på vei opp eller ned. Da er det like greit å bare bli stående og beundre klapptak-showet. Det er et meget komplisert gateteater som skal klaffe når BMW-en feller det tredelte taket sitt ned, og det er trolig stor ingeniørkunst også. Ulempen er at bagasjerommet krymper fra 370 til 220 liter. Det er bare plass til fornuftige mengder bagasje når eieren løfter hele takpakken med et knappetrykk. I C-klassen varierer volumet mellom 285 og 360 liter.

BMWs toliters bensinmotor låter best, men den er tørstest også.

Da er kabrioletene mye likere når det gjelder drivlinjene. Under begge pansrene sitter det forbilledlig kultiverte og homogene bensinturboer med to liter slagvolum og 184 hk. På mindre enn ni sekunder spurter de to bakhjulsdrevne bilene til 100 km/t. Dessuten trekker de bra fra lave turtall, med 270 (420i) og 300 (C 200) Nm ved rundt 1200 o/min. Toppfarter på over 220 km/t er intet problem. Dermed er ytelsene så sterke at mange kunder ikke vil se noen grunn til å spesifisere en sterkere motor. Men uansett hvor flotte ytelsene er – i lengden mangler de to firesylindrede motorene karisma. Motorlyden er kjedelig, og selv i BMW-en er det bare en litt bass-aktig undertone å spore. Det er synd at de mye mer velklingende sekssylindrede motorene koster så enormt mye mer.

Lite farger, men førermiljøet er oversiktlig og betjeningen intuitiv.

Uansett er det den lettfotede 4-serien som gir mest kjøreglede. Den har førsteklasses sportsseter, og den er bygd på et adaptivt chassis som er sportslig stramt, men som aldri opptrer rykkete. Dessuten er den åttetrinns girkassen et gledelig bekjentskap. Den er både myk, rask og treffsikker når den girer opp og ned. Styringen er fintfølende og direkte, og gjør alle svinger til en fornøyelse. Selv om 4-serien bare har gjennomsnittlige bremser, stormer den trygt og lekent langs veien, og er alltid på leting eller flere svinger. Og takket være at infotainmentsystemet og navien er så enkle å bruke, og har så stort kart, er det ikke noe problem.

Fint treverk og gode knapper utsmykker det edle førermiljøet. Men betjeningen er mer komplisert.

Her er Mercedes ikke fullt så intuitiv, og med sin mindre direkte styring krever den at en engasjert fører må anstrenge seg mer. Den litt lettere C 200 belønner med å svippe gjennom svingene både presist og sporstabilt. Passasjerene får gledelig lite informasjon om veistandarden. Med luftfjæringen montert glir C-klassen svært smidig langs teststrekningen, og både lange og korte bølger i asfalten blir effektiv fanget opp. Selv i Sport-modus er komforten klart prioritert. Nitrinnsautomaten virker noen ganger treg, men den passer bra til den komfortfokuserte bilen.

Aircap, effektiv for å lede vinden bort fra kabinen

 

 

Vindskyddet på Mercedesen kjøres opp elektrisk bak baksetet

Den stive kabrioleten er behagelig på alle måter. Passasjerene får knapt noe trekk å klage over, selv uten spesielle hjelpemidler. Et vindskott er likevel å anbefale, og det er også Aircap. Da kan du trykke på en knapp og få en lamell til å komme til syne over frontruta, mens et stort vindskott stiger opp bak baksetet. Ulempen er at de klassiske karosserilinjene ikke er like elegante da. Men fordelen er at fire personer kan reise med bra vindbeskyttelse. Riktignok sitter de ganske trangt, og BMW-en er litt bredere og dermed hyggeligere i baksetet.

Begge bilene tilbyr en fønvind i nakken

Til 4-serien tilbyr BMW bare nakkeføner og et klassisk, men effektivt vindskott, så den føles mer luftig enn Mercedes. Vinden rusker deg mer i håret, og når du kikker opp ser du himmelen rett over hodet og ikke gjennom frontruta. Hvorfor vi nevner det? Tja, for en og annen kabriofantast er det sikkert en viktig faktor.

Men når det blir for kaldt, og takene lukkes igjen, overrasker Mercedes med en fremragende lyddemping fra akustikkalesjen. Ingen vindstøy, knapt noe trafikkstøy. Respekt. Da er det faktisk mer støy i BMW, til tross for metalltaket, og det gjelder uansett hastighet.

Stille, komfortabel, rask – til slutt vinner C 200 denne testen. Men det er en knapp seier, selv om de to bilene er ganske forskjellige. BMW har mer kjøreglede og gir deg flere smil per mil. Det avanserte klapptaket dens er forøvrig det siste i sitt slag. Mercedes er med sitt elegante stofftak en mer tilbakelent type åpen fireseter.

Vår vurdering

 

  1. Mercedes

Ikke bare en fin Mercedes, men en riktig flott kabriolet også. Den har materialkvalitet, kjørekomfort og sikkerhet som det er vanskelig å toppe i denne klassen.

  1. BMW

420i er morsommere å omgås, men ikke på langt nær så gedigen og luksuriøs. Den blir liggende like bak C-klassen. Men infotainment kan den best.

Stabelen med metalltak kan heves elektrisk når du skal laste noe inn.

BMW har det triveligste baksetet

Det korte lokket gjør tilgangen til bagasjerommet mindre enkel.

I bakre seterad kan det bli trangt for skuldrene.

 

 

Jan Einar Wettre

Author: Jan Einar Wettre

Del denne saken på