Slekts-Porschkning


Tror du at Porsche hører til i Stuttgart på samme måte som Eiffeltårnet hører til i Paris? Merkets egentlige røtter finner du i en østerriksk landsby med 2600 innbyggere. Vi har kjørt den nye 911 GTS Cabrio til forfedrenes hjemsted.

Tekst: Dirk Gulde og Jan Einar Wettre – Foto: Hans-Dieter Seufert

Ingen jernbanestasjon, ingen flyplass, og motorveien ble ferdig først et par tiår senere. Jo, det finnes bedre steder å etablere bilfabrikk enn landsbyen Gmünd i Kärnten. Likevel må stedet ha virket som et paradis for den knapt 70 år gamle Ferdinand Porsche og ingeniørene hans da de åpnet kontor i et nedlagt sagbruk i 1944. De idylliske omgivelsene skulle gi beskyttelse fra de alliertes bombefly, rett og slett fordi det ikke fantes noe her som det var verdt å bombe.

Ingen tenkte på å lage nye biler. Frem til slutten av krigen holdt gjengen på med utvikling av vinsjer og annet landbruksutstyr. Det var på oppdrag fra andre firmaer, og det var dem som innkasserte anerkjennelsen for Porsches geniale idéer. Så som Daimler, Lohner, VW og Steyr.

Så det passer ikke så verst at det ikke var Ferdinand, men sønnen Ferry, som kom med den første bilen utviklet under eget navn. Han utviklet sin 356/1 som én enkelt bil med gitterrørramme og midtmotor. Dermed skiller den seg mer fra de senere 356-bilene enn man skulle tro når man ser det typiske Porsche-karosseriet, tegnet av Erwin Komenda.

Vi overtar den Miami-blå Carrera GTS i Zuffenhausen.

Frem til 1950 ble det laget 44 coupéer og åtte kabrioleter med kasseramme og hekkmotor i Gmünd. Det var alt den store mangelen på alle de nødvendige råvarene og delene tillot. Motor, aksler, instrumenter og lykter kom fra VW, særlig fra militære Kübelwagen som tidligere hadde tilhørt Wehrmacht. Karosseriet av aluminium ble banket ut for hånd over en modell av tre, og øvede karosserismeder trengte omtrent 90 timer per bil.

Alt dette kan man lese om i bøker og på nett. Men vi kjører helst til Porsche-museet i Gmünd, for det er viet til merkets spede begynnelse. Muséets grunnlegger, Helmut Pfeifhofer, gikk på 1940-tallet på skole sammen med Porsche-konstruktørenes barn, så han hadde tett forbindelse med merket.

Som en bieffekt av museumsbesøket vårt tester vi GTS-varianten av 911, og noe bedre sted for det enn den svingete veien ved Katschberg kan knapt tenkes. Her prøvde Ferry ut sin 356 med bare 40 hk, i bakker med delvis over 30 prosent stigning.

Ferry Porsche brukte også Katschberg som testområde. Men den gangen var veien brattere.

Vår Miami-blå kabriolet sliter ikke med Katschberg, og det skyldes ikke bare at de bratte passasjene i mellomtiden har blitt utvidet og slettet ut. Bilen har 450 hk (30 mer enn i Carrera S), så oppoverbakke innebærer bare å trykke gasspedalen et par millimeter lenger ned. Bilens 550 Nm er klare til innsats ganske langt nede i turtallsregisteret, takket være turboen. Fra 2000 o/min trekker den treliters sekseren hardt, og den blåser og knurrer angrepslystent fra eksosrøret. Akselerasjonen fra null til 100 km/t går på beskjedne 3,5 sekunder.

Boksermotoren mangler altså hverken lyd eller kraft. Noen turbosvakhet på lavt turtall merker vi lite til, selv om turboen er større og ladetrykket litt høyere enn i Carrera. På høyt turtall drøyer det bare et kort øyeblikk før du har full kraft til rådighet. Men det er ikke nødvendig for å ha mye moro her i Alpene. Med den direkte og følsomme styringen går GTS-en fascinerende nøytralt og velbalansert rundt svingene, gjerne i enorm fart og med bare ubetydelig trykk utover i svingen. Denne lille krengingen skyldes blant annet GTS-ens brede karosseri og at sporvidden bak er økt med 44 mm. Ellers er det jo bare firehjulsdrevne 911-er som får de brede skjermene, men GTS-pakken inneholder både dem og 20-tomsfelger med senterbolt, Sport Chrono-pakken og modifisert aerodynamikk. Det sistnevnte innebærer en lavere frontspoiler og en hekkvinge som skyves lengre ut, slik at bakketrykket blir økt ved høy hastighet. Og med tanke på at toppfarten er 308 km/t er det sikkert fornuftig nok.

Alle Carrera GTS har det brede karosseriet som ellers er forbeholdt 911-biler med firehjulstrekk.

Dessuten begeistrer 911 GTS med sine hverdagsvennlige manerer. Selv på veier med middels vedlikehold rister den ikke passasjerene mer enn rimelig er, og de standardmonterte adaptive støtdemperne opptrer føyelig over korte tverrskjøter. Kombinasjonen av smidighet og komfort overbeviste allerede i den gamle 356, og frem til i dag viser den hva som er Porsches grunnkonsept. I motsetning til midtmotorbiler tillater hekkmotoren at det er plass til to nødseter bakerst.

Porsche-førere fra 40- og 50-tallet kunne bare drømme om å kjøre bilen så uanstrengt som dagens 911 tillater. Servostyringen er lett allerede når bilen står stille, dobbelclutchgirkassen har automatisk modus og kalesjen har førsteklasses lyddemping, og kan åpnes og lukkes med et knappetrykk i opptil 50 km/t. Alt dette gir en grad av perfeksjon som gjør det vanskelig å se hvordan noe kan forbedres. Dessuten kan dagens 911-kunder gjøre bilen helt unik inn i minste lufteventil, noe vi lett ser fra 100 sider lange prislisten.

Tekniske data

Karosseri

2+2-seters kabriolet. Lengde x bredde x høyde 4528 x 1852 x 1291 m. Egenvekt 1603 kg.

Chassis

Uavhengig hjuloppheng. Foran tverrstag og McPherson-fjærbein. Bak tverrstag og langsgående stag, skruefjærer og støtdempere. Stabilisator foran og bak. Ventilerte keramikkbremser foran og bak.

Kraftoverføring

Bakhjulsdrift, sjutrinns dobbelclutchgirkasse.

Motor

Sekssylindret boksermotor med turbolader og ladeluftkjøler. Slagvolum 2981 cm3. Effekt 450 hk ved 6500 o/min. Maks dreiemoment 550 Nm ved 2150 o/min.

Ytelser

0-100 km/t: 3,5 sek

Toppfart: 308 km/t

Forbruk (EU): 0,84 l/mil

Grunnpris

Porsche 911 GTS Cabrio             1 748 900 kroner

 

Der alt begynte

Porsche-museet som Helmut Pfeifhofer grunnla blir nå drevet av sønnen Cristoph.

 

I 1944 flyttet Porsche fra Stuttgart til Gmünd, som ikke var noe utsatt mål i krigføringen. Her ble 356 skapt.

De opprinnelige 44 coupéene og åtte kabrioletene fra Gmünd-produksjonen var også unike, men av andre grunner. Selv om blikkbankerne var eksperter i faget, er ikke to håndlagede karosserier helt like. Dessuten var utstyret avhengig av hva slags deler man hadde til ethvert tidspunkt, noe som er lett å se på lyktene. Hvis det ikke var blinklys å finne, gjorde man det samme som på gamle folkevognbobler og brukte piler i stedet, altså utfellbare pekearmer som angir førerens hensikt om å svinge.

Porschene fra Gmünd gikk for en stor del til eksport, særlig til Sveits og Italia. I Tyskland var det lite penger i omløp i 1946, og i Østerrike hadde folk også annet å tenke på enn biler.

En av de opprinnelige 356-ene har kommet tilbake til Gmünd, og den står nå urestaurert ved siden av trebukken i muséet. Helmut Pfeifhofer oppdaget bilen helt øst i landet på 1970-tallet, nær grensen til Tsjekkoslovakia. Den stod og forvitret i en hage. Utstillingen informerer også om videreutviklingen av 356, som ble laget frem til 1965.

Fabrikken i Gmünd ble forlatt i 1951, og året før hadde Porsche flyttet produksjonen til Zuffenhausen i Stuttgart. Dermed var suksesshistorien i gang. Ferdinand Porsche fikk ikke oppleve det, for han døde i januar 1951. I dag selger Porsche omtrent en kvart million biler i året, og de 52 bilene fra Gmünd hadde det tatt dagens fabrikker omtrent én time å produsere.

En av de opprinnelige 356-ene har kommet tilbake til Gmünd, og den står nå urestaurert ved siden av trebukken i muséet.

Av den tidligere Porsche-fabrikken er det nå bare tegnekontoret og en portnerhytte å se. På området jobbet det opptil 300 personer mellom 1944 og 1951, blant annet med å bygge 356. Men på tegnebordene ble det også konstruert Cisitalia-racerbiler med firehjulsdrift, vinsjer for skitrekk, traktorer og andre landbruksmaskiner. Bildet under viser den første 356 med gitterrørramme og midtmotor. Ved siden av står fra høyre Ferdinand Porsche, sønnen Ferry og Erwin Komenda, som skisserte folkevognbobla og grunntrekkene som er så typiske for Porsche. Bygget ligger like ved Maltataler Landstrasse, omtrent to kilometer fra museet i Gmünd, og er ikke åpent for allmennheten.

Fra høyre Ferdinand Porsche, sønnen Ferry og Erwin Komenda med Porsche 356/1   35 hk – 585 kg – 135 km/t

 

 

Etter krigen kom Porsche-skiltet igjen opp ved anlegget i Gmund. Under krigen ble et fiktivt firmanavn benyttet

Levende historie

Omtrent 50 Porsche-modeller fra alle epoker, inkludert lånebiler fra Stuttgart, lokker 60 000 besøkende til Gmünd hvert år.

Muséet ble åpnet i 1982, og er interessant både for Porsche-fans og andre som er interessert i historisk håndverk. Utstillingen omfatter både diverse 356-modeller og mange nyere gate- og racerbiler, noen av dem utlånt fra Porsches eget museum. I dag er det Cristoph Pfeifhofer som driver muséet. Det ligger i Riesertratte 4a, 9853 Gmünd. Om sommeren er det åpent mellom 9 og 18, og om vinteren mellom 10 og 16. Billettprisen er åtte euro for voksne og 3,50 euro for barn. Nettsiden finner du på www.automuseum.at.

Jan Einar Wettre

Author: Jan Einar Wettre

Del denne saken på