Renault Alaskan – En av trillingene

Et stort lasteplan, grov i utformingen og kjøreegenskaper som en lastebil er klisjeer som ofte trekkes fram når det snakkes om pickup-er. Kan den nye Renault Alaskan bidra til å endre på disse forutinntatte holdningene?

Tekst Clemens Hirschfeld og Sven Furuly. Foto Achim Hartmann

Denne biltypen, som står for nesten en tredjedel av verdens mobilitet på fire hjul, har også overraskende mange entusiastiske tilhengere i Norge. Et stort lasteplan som kan benyttes til transport av alt fra dyr og landbuksmateriell, til passasjerer i uveisomme områder, er bruksområder vi typisk forbinder disse kjøretøyene med i andre verdensdeler. Segmentet vokser globalt, og innslaget på norske veier er også stort, enten det er som håndverksbiler eller som biler for folk med en aktiv fritid. Begge gruppene har et til felles: Av de ca 4500 pickup-ene som selges i Norge hvert år er det bare noen få dusin som selges som fullverdige ”personbiler” med baksete. Utformingen av de norske engangsavgiftene skiller ikke på en luksus-SUV og et praktisk nyttekjøretøy, og dermed selges denne biltypen nesten utelukkende som 2-seters ”varebiler” i Norge.

Alaskan krenger skikkelig sideveis når den kjører gjennom svingene med litt høyere fart og til tross for skrufjærer er komforten bare middelmådig.

Flere over samme lest

Pickup-landet over alle er USA, men ser vi på de ulike merkene er det en betydelig del av dette markedet som dekkes av de japanske bilprodusentene. Men nå vil også franskmennene ha en bit av kaken, og nykommeren heter Renault Alaskan. Men når det kommer til teknologi og konstruksjonsplattform er det langt fra noen nykommer som skjuler seg i kulissene. I bunnen finner vi nemlig Nissan Navara.

Interiøret forteller tydelig at det kommer fra Nissan. Alt er lettbetjent og solid.

Denne japanske bilmodellen danner også grunnlaget for den nylig lanserte Mercedes X-Klasse. Men der ingeniørene har gjort et stort arbeid med å forandre både interiør og eksteriør for å skille Mercedes-modellen fra den mer beskjedne donoren, har Renault-folket gjort seg langt mindre anstrengelser for å skjule opphavet til den nye Alaskan. Slik vi ser det fra varebil-programmet til de to merkene i Renault-Nissan alliansen, dreier det seg om noen små endringer i fronten: En ny krom-innrammet grill og det store Renault-merket integrert er det hele. Pluss markante LED-hovedlykter på den dyreste ”Intens” toppmodellen som vi har prøvekjørt her. Ut over dette er en Alaskan utseendemessig helt identisk med Navara fra A-stolpen og bakover.

Plassen i baksetet (som personbil) holder mål. Skinnseter er en del av utstyret på toppmodellen Intens.

Dette gjelder også for den solide kupéen i pickup-en, som kun leveres i en ”Double-cab” utgave med fire dører. Vår testbil, som er registrert i Tyskland, har baksetebenken på plass. Den er i stand til å gi tre personer fin plass og komfort, men er som tidligere nevnt, ikke vanlig å finne i norskregistrerte biler. Men ser du en slik bil med hvite-, fremfor grønne skilt, vet du at du står foran en person som har gjort et meget veloverveid bilvalg! Også på første rad sitter man høyt og fint plassert, og der kan man betrakte selve cockpiten med bra overblikk. Det første man oppdager er at noen ulikheter i forhold til Navara finnes det knapt.

Rulle-deksel over det nesten 2,5 m2 store lasteplanet er ekstrautstyr, men nyttig for bruk i norsk klima.

Tar seg fram i terrenget

Som drivkilde finner vi Nissans 2,3 liters firesylindrede dieselmotor under panseret. Ved hjelp av Bi-turbo yter denne motoren 190 hk i denne toppversjonen. Diesellyden er temmelig rå, men som følge av et dreiemoment på 450 Nm går den til oppgavene med stor iver. Det er imidlertid ikke lett å skjule at det er rundt to tonn tomvekt som skal settes i bevegelse. 7-trinns automatgirkasse leveres kun i kombinasjon med den innkoblingsbare firehjulsdriften. Den sjalter fint, og er et godt valg ved lett terrengkjøring. Den er utstyrt med en ”Hill descent control” som automatisk bremser hastigheten ved kjøring i utforbakke, og bidrar til god kontroll over den 5,4 meter lange bilen under røffe kjøreforhold. Da hjelper det også med en differensialsperre på bakakselen (ekstrautstyr) og en bakkeklaring på 22 cm for å kunne ta seg fram. Et godt hjelpemiddel for å finne fram mellom stokk og stein eller til å parkere, er 360 graders kameraet som fanger opp alt som skjer tett rundt bilen i fugleperspektiv, og viser dette på dashbordets billedskjerm.

Nissan-dieselen har et dreiemoment på 450 Nm, og det er nok til å trekke tunge hengere.
Men den er rå i klangen.

Bygd for grovarbeid

Til tross for at bilen er utstyrt med skrufjærer – i motsetning til de typiske bladfjærene som i overveiende grad benyttes på kjøretøy som dette – beveger den 1,84 meter høye fire-dørs bilen seg på veien nærmest som en lastebil. Fjæringskomforten er moderat og heller ikke tverrskjøter i asfalten faller helt i smak for bilens hjuloppheng. Går man inn i svingen med litt tempo krenger to-tonner’en betydelig i sideled. Ved høye hastigheter – som ligger høyere enn det vi normalt kjører i Norge – blir Alaskan ukomfortabelt støyende og tørst. Autobahn er definitivt ikke bilens hjemmebane, og prøvekjøringen ender opp med et gjennomsnittsforbruk på 0,94 liter/mil.

Med lastekapasitet på 800 kg og maks hengervekt på 3,5 tonn er Alaskan en skikkelig arbeidshest.

Alaskan er imidlertid en skikkelig arbeidshest, og under norske hastighetsforhold og bruk blir bildet litt annerledes. Lasteplanet har en lengde på 1,58 cm og en bredde på 156 cm. Det kan laste en vekt på 800 kg, og om det er behov kan den samtidig trekke en tilhenger med en vekt på inntil  3500 kg.

Partikkelutslipp under kontroll: En Ad-Blue tank på 17 liter rekker til 11 500 km kjøring.

Utfordringen er at dette klarer også Navara, og med det gode ryktet nettopp Nissan har for å levere solide og slitesterke biler i denne klassen, er det ikke bestemt om Alaskan skal lanseres i Norge. Men med et omfattende varebilprogram, som består av Kangoo, Trafic og Master, vil det utvilsomt være norske kunder der er Alaskan som yrkesbil kunne passe godt inn.

 

Sven Furuly

Author: Sven Furuly

Del denne saken på