Regn med Jaguar

Hva har ost, øl, sopp og engelsk sommervær felles med en Jaguar XF Sportbrake 25d? La oss sjekke.

Tekst: Dani Heyne og Jan Einar Wettre  –  Foto: Craig Pusey

Den første regdråpen treffer frontruta akkurat klokka 6.59. Det får en si er punktlig – etter værmeldingen skal den engelske sommeren først være slutt klokka sju. James lar seg ikke forstyrre av det. «Nylig hadde vi tre sommerdager på rad. En bedre sommer kan vi ikke ønske oss i England.» Han rekker oss nøkkelen til den nye Jaguar XF Sportbrake og ønsker oss god tur. «Bilen har selvsagt regnsensor,» roper han etter oss.

For dem som ennå ikke har opplevd England i den varme årstid: Selv på Island er ikke sommeren så lunefull som her. Men engelskmennene har innfunnet seg med det på sin helt egen måte. De krydrer forholdet med humor, har alltid en paraply innen rekkevidde og kan alltid si deg hvor nærmeste pub er å finne.

Små britiske bryggerier er som stasjonsvogner fra Jaguar: sjarmerende, men ikke kjent for alle.

Det siste der kan Jaguar XF Sportbrake også. Inntil 2015 fantes det allerede en XF som stasjonsvogn, med internkode X250. Annen generasjon av den rommelige mellomklassebilen (X260) har manglet en slik versjon frem til nå, og det er det ulike grunner til. En av dem er at forskjellige land liker forskjellige typer bil. Her i landet står store stasjonsvogner høyt i kurs, mens britene helst kjøper store sedaner. «De ser jo ofte bedre ut,» sier Matthew. Den unge mannen står på en rasteplass en halv time utenfor byen Gloucester og tar XF-ens linjer i øyesyn. At han er bilinteressert er det ikke så lett å se, for han har forkledd seg med store sopper av tre og en gammel DAF varebil. Soppene er skulpturer som han selger for 50 pund stykket og oppover, mens DAF-en fungerer som bobil. «Etter at vi monterte ovn inni, er den riktig koselig,» sier Matthew og peker på siden på DAF-en, der det ganske riktig er boret inn et rykende ovnsrør. Vi slår ikke til på en sopp, selv om Jaguaren lett hadde hatt plass. «No problem,» roper han til avskjed, «dere vet jo hvor dere finner oss.»

Interiøret har meget god opplevd kvalitet.

Jaguar trengte ikke å lete lenge etter oppskriften på Sportbrake. Stasjonsvogna bruker den moderne aluminiumsplattformen iQ, akkurat som sedanen. Akselavstanden har vokst med 51 mm sammenlignet med forgjengeren, og de kommer stort sett baksetepassasjerene til gode. Bak bakluken er det plass til 565 liter bagasje. Med nedfelt baksete øker dette til 1700 liter. Og Sportbrake kan trekke tilhengere opptil 2000 kg. Den har nemlig nivåregulering på bakakselen, og det er standard.

Selv om Jaguar ikke trenger å skamme seg blant de store stasjonsvognene, har ikke konstruktørene bare tenkt på nytteverdi. De ville først og fremst skape en vakker og sportslig stasjonsvogn. Derfor brukte de mye tid i vindtunnel (cw: 0,29) og filte lenge på linjene, helt til de var perfekte under alle lysforhold. Stasjonsvogner i denne prisklassen må se bra ut, ellers vil de ikke bli oppfattet som seriøse alternativer til Audi A6 og BMW 5-serie.

Også vårt neste mål kjenner til konkurranse. Det tar en time å kjøre dit, og vi bruker tiden til å presse bilen litt. Fra de bekvemme skinnsetene øker vi tempoet, noe som ikke plager den omtrent 1800 kg tunge bilen. Takket være perfekt vektfordeling og direkte styring følger den svingene på de små landeveiene helt uanstrengt, også i høy fart. Firehjulsdriften er med på å skape en følelse av suverenitet.

Med firehjulsdrift føler du deg trygg, også på regnvåte veier

Så tar vindusviskerne en pause, og skydekket løser seg opp. Det ser vi lett gjennom det 1,6 kvadratmeter store glasstaket i Sportbrake. Rullegardinen som hører til kan styres med håndbevegelser. Ganske kult.

Også de myke girskiftene til åttetrinnsautomaten fra ZF bidrar til velværet. Den er standard til 25d. Dieselen yter 240 våkne hester og 500 overbevisende Nm. Den er én av fire turbodieseler, der alle har fire sylindere og to liter slagvolum. Over der igjen finner vi en V6-motor (700 Nm, bakhjulsdrift, automatgir). En toliters bensinmotor med turbo og 250 hk, bakhjulsdrift og automatgir står også på listen.

Det er plass til mye ost i XF-ens lasterom. Opptil 1700 liter, faktisk. Tilhengervekt: to tonn.

«Welcome,» roper Rod fra en liten bygning med påskriften Smart’s – The Cheese House. Det dreier seg om et tradisjonelt ysteri som lager den kjente Gloucester-osten. Rods mor overtok bedriften som 60-åring, og man bruker egenprodusert og kortreist kumelk. «Hvordan vi klarer oss mot den sterke konkurransen?» spør Rod og smiler. «Regionens osteløp bruker vår ost, så derfor vet alle om oss. Dere kjenner kanskje ikke til det?» spør han og ler. «Løpet følger en gammel tradisjon. Alle fra regionen stiller seg oppe på en klippe. De modigste står helt øverst, og prøver å fange et rundt ostehjul som blir rullet ned fra toppen rett før startskuddet går. Den første som får tak i det vinner.»

Når vi senere stopper ved et lite bryggeri og fyller opp resten av plassen i bagasjerommet med ville ølkreasjoner, slutter solen seg til oss. Og vi innser at det er mye merkelig å oppdage i England. For å oppleve det er du ikke nødt til å kjøre Sportbrake, selv om en stasjonsvogn er et godt valg. For alle engelskmenn vil gjerne prøvesitte en ny Jag, og så kvitterer de ved å fortelle en morsom historie om merket.

Kommentar

Endelig har luksussegmentet blant stasjonsvognene fått et alternativ til 5-serie og co. Den nye Jaguaren har stil, kraft og plass, og virker overbevisende dynamisk, også når den står stille. Denne motorvarianten selges ikke i Norge, men vi tipper utgaven med to-liters bensinmotor på 250 hk og firehjulsdrift kan bli en favoritt i Norge.

Dani Heyne

 

Jan Einar Wettre

Author: Jan Einar Wettre

Del denne saken på