Opel Insignia – endelig ferdig


Opel er ferdig med den nye Insignia, og nå står den her uten kamuflasjefolie. Til gjengjeld har den turbomotor på 165 hk, vektoptimert arkitektur og fyldig standardutstyr. Vi trykker på startknappen.

Tekst: Jens Dralle og Jan Einar Wettre – Foto: Wolfgang Groeger-Meier

Ding-dong! Kameraten din står utenfor døra og har med seg en sixpack. Med brus, selvsagt, hva ellers? Og så blir det koselig. I hvert fall for det meste. Opel har også invitert seg selv helt spontant, men merket har ikke med seg drikkevarer. I stedet er det den nye Insignia som står der, rett fra førserien i Rüsselsheim. Helt spesifikt er det kombivarianten som kalles Grand Sport. Under panseret på testbilen finner vi en 1,5-liters bensinmotor på 165 hk. Opel mener at det blir den mest solgte motoren.

Insignia består av mye høyfast stål og litt aluminium (panseret), og det skal gi en vektinnsparing på opptil 175 kg. Fabrikktallene for denne versjonen viser at den har slanket seg med 131 kg, og den veier altså 1440 kg. Sensasjonelt er det ikke. Noen konkurrenter, som Mazda 6 og Skoda Superb, sniker seg under 1400-grensen, om enn bare knapt.

Opel har valgt ut noen flotte teststrekninger langs randen av Schwäbisch Alb, og der forskjellen mot den gamle bilen er størst er nettopp vekten. Denne nye er merkbart lettere på foten, og chassiet er rett og slett sportslig.

Insignia håndterer selv de bråeste svingene med en sunn blanding av alvor og ubekymrethet, og samtidig formidler den et høyt nivå av kjøresikkerhet. Noen unoter som skyldes vektforskyvning merker vi ingenting til, i hvert fall ikke i tillatt hastighhet. Tidlig og treg understyring, da? Nei, ikke med disse 18-tomsdekkene som måler 245 mm i bredden, og som ikke trenger å bekymre seg for turbomotorens maksimale 250 Nm ved 2000 o/min.

At denne bilen har «Sport» i navnet skyldes ikke bare at Opel har finlest læreboken i bilmarkedsføring. På svingete småveier hvirvler den 4,9 meter lange Insignia opp mye strøsalt denne tørre vårdagen. Du sitter nesten perfekt i denne mellomklassebilen, ennskjønt kanskje en anelse for høyt. Bak rattet føler du at du er nær begivenhetenes sentrum, og du gleder deg over de ekstremt bekvemme AGR-setene mens du sikter mot neste sving. Den treffer du perfekt igjen, fordi styringen passer flott til resten av chassiet og kombinerer bra tilbakemelding med lite kraftbehov. Én håndleddsimpuls er dermed nok for hele resten av svingen. Det er storartet.

Analoge instrumenter, lettjobbet girkasse, bekvemme seter – noen ganger er det herlig ukomplisert å kjøre bil.

Litt mindre bra er det at røff veistandard fører til at alle som sitter inne i bilen må betale prisen for den utpregede kjøredynamikken. Bare de mest motorsterke bilene får adaptive støtdempere, og dermed må det konvensjonelle understellet kjempe mot ujevnhetene. Det klarer det ganske bra, men selv på veier med knapt synlige asfaltbølger kjennes underlaget godt inne i bilene.

Er den altså en steinhardt oppsatt bil med baneambisjoner? Nei, ikke det heller, for Insignia sletter effektiv ut lange humper uten å vippe seg nervøst over dem. Likevel er fjæringen i bilen en faktor som vil dele meningene – for noen er dette helt i orden, for andre blir det nok litt for hardt.

Er 18-tomsfelgene for små? Da monterer Opel gjerne 20-tommere.

Hva har motoren å by på, da? Mye bra, og det eneste vi ville ønske oss mindre av er vibrasjoner. Ellers er denne motoren med direkte innsprøyting og en kompresjon på 10:1 ganske diskret. I det vanlige intervallet mellom 2000 og 4500 o/min jobber den flittig, men over og under der er den middels engasjert. Den sekstrinns manuelle girkassen er lettjobbet, men ikke superpresis. Den har bra avstand mellom girene, og dermed har bilen en drivlinje som du nok vil finne deg godt til rette med.

Ellers kan du velge deg en dyr sekstrinns automatgirkasse, som kunne passe bra til motoren. Men da forflytter Insigna profilen fra Grand Sport i retning av Grand Tour. Plassen den byr på kan absolutt underbygge det også. I baksetet er bredden bedre enn takhøyden, i hvert fall for dem som måler over 190 cm.

Hvis du er over 1,90 cm høy er takhøyden i baksetet ikke helt tilstrekkelig. Men beinplass har du i rikt monn, og noe annet hadde vært merkelig i en bil som er 4,9 meter lang.

Bagasjerommet har plass til opptil 1450 liter, og baksetet kan felles ned i forholdet 40-20-40. Tillatt lastevekt er 575 kg. Men utnytter du det til fulle kan du se langt etter det lovede snittforbruket på 0,57 l/mil.

Førermiljøet har bra ergonomi, og naviskjermen er godt posisjonert. Head up-displayet viser informasjonen på riktig sted, men ser ut akkurat som i Audi A6, som om man har funnet plass til den i all hast. Ellers har alt solid finish, og materialene er stort sett velvalgte, med unntak av knapperaden bak blinklysspaken.

I Norge selges Insignia med mye utstyr som standard. LED-lys, mange assistentsystemer og spesielle ergonomiske seter hører med. Og startprisen er nærmest oppsiktsvekkende for en så stor og velutstyrt bil: 334 900 kroner for Grand Sport og ti tusen mer for stasjonsvogna.

Vi tar enda noen kjappe svinger, og jubelen står i taken. Det var da fint at Opel inviterte seg selv. Kom gjerne igjen!

 

Kommentar

Er det virkelig en god idé for Opel å gjøre Insignia så kjøredynamisk? Jo, det er flott å kjenne hvordan bilen snor seg gjennom svingene, men litt bedre fjæringskomfort hadde også vært fint. Det hadde nok passet bedre til en bil som Grand Sport, med rommelig interiør, omfangsrikt utstyr og en litt bråkete og lite temperamentsfull bensinmotor.

Jens Dralle

 

 

Olav Barhaugen

Author: Olav Barhaugen

Del denne saken på