Nye Mini Cooper på norske vinterveier.

Mini-1

Den tredje generasjonen av Mini Cooper er blitt større, og samtidig bedre på alle områder. Vår prøvekjøring avslører også at den nye tre-sylindrede turbomotoren er en virkelig overraskelse.

For BMW er lanseringen av denne Mini-modellen like viktig som da gruppen relanserte den ikoniske bilmodellen i  2001. For noen uker siden kunne du lese om den kommende BMW 2-Serie Active Tourer her på bloggen, Dette vil være den første forhjulsdrevede modellen fra BMW, og vil i tillegg kunne leveres med en kompakt, kvikk og drivstoffgjerrig tre-sylindret motor… Det er med andre ord en Mini som er utviklet på en felles plattform for både Mini og BMW vi nå er ute og kjører – noen dager før den offisielle lanseringen i Norge – som er 15. mars.

Mini-3

Det er nok å åpne førerdøren for å konkludere med at den nye Cooper  fremstår som en atskillig mer attraktiv og moden småbil enn de tidligere generasjonene. De flotte sportssetene, multifunksjonsrattet og instrumentapanel bærer bud om at her er det virkelig tenkt på nytt, men samtidig er alle stilelementene som vi applauderte i 2001 videreført med sikker hånd. Jeg får rett og slett en ”wow”-opplevelse i kroppen når jeg setter meg ned i det velformede setet og begynner å studere de enkelte detaljene i miljøet rundt meg – ikke minst det store runde sentralinstrumentet som nå inneholder en informasjonsskjerm, omkranset av lysdioder i selve ringen. Coolt!

Mini-5

Jeg har lenge gått rundt og sett på den lille tre-sylindrede 1-literen til Ford som et teknologisk mesterverk, og nysgjerrigheten var stor når jeg nå skulle prøve en tre-sylindret motor, helt utviklet innenfor BMW-gruppen, for aller første gang. Sylindervolumet er på 1,5 liter, og er av fire nyutviklede tre- og fire-sylindrede motorer. Den tre-sylindrede motoren i testbilen yter 136 hk ved 4500 o/min og har et dreiemoment på 220 Nm allerede ved 1250 o/min. Ytterligere to motorer, en tre-sylindret 1,5-liters diesel på 116 hk og en fire-sylindret bensinmotor på 2,0-liter og 192 hk – som sitter i Cooper S – er også leveringsklare nå.

Mange vil nok være skeptiske til en tre-sylindret motor, og spesifikasjonene for effekt og dreiemoment er greie nok, men er det godt nok til en bil som inngir inntrykk av å både være velbygd og ha tiltalende kjøreegenskaper? En kald tre-sylindret motor på tomgang er ikke akkurat musikk i ørene, når du aktiverer den uvanlige startbryteren som sitter under den store runde instrumentet midt på dashbordet. En litt stakkato, men dempet during fra eksosanlegget, går imidlertid raskt over til en mer harmonisk lyd ved et høyere turtall. Mon tro det bor egenskaper her som ikke kommer til uttrykk i motorens grunnprinsipp: tre sylindere og en motoreffekt som ikke er all verden, selv om bilen ikke veier mer enn 1085 kg.

Mini-2

Turbomotoren er rett og slett et fyrverkeri, og på de snødekte og glatte vinterveiene har elektronikken sin fulle hyre med å bremse opp spinnende hjul når jeg lar meg rive med, og bruker en tung fot på gasspedalen. Motoren trekker jevnt fra 1000 o/min og helt til 6.400 o/min der turtallsperren slår inn. Effekten går til forhjulene gjennom en ny seks trinns manuell girkasse som har kortere skift og oppleves langt mer presis enn den forrige girkassen. Jeg blir nødt til å ta turen ned fra fjellet for å finne noen tørre veier for å få prøvd nykommeren bedre. Dette er simpelthen en Mini Cooper som inviterer til en kjapp og sportslig kjøring.

Mini-4

Mye av forklaringen til ”gromfølelsen” ligger i den nyutviklede plattformen. Sporvidden er større og hjulopphenget består av MacPherson fjærbein foran og multi-link oppheng bak. Dette er et oppsett som gir en fin blanding av både skarpe kjøreegenskaper og fjæringskomfort – når utviklingsingeniørene kan kunsten med å finne riktig stivhet på fjærer og støtdempere, som her! Visst har jeg hatt sansen for Mini tidligere, men denne nye utgaven bringer merket til nye høyder, og komforten jeg opplever på førerplassen – med min høyde på 190 cm – er imponerende.

Mini-6

Mini-7

Den har vokst i størrelse – noe mange kanskje vil se på med sorg – grunnfilosofien bak den originale Mini fra 1959 var jo nettopp at den skulle være kompakt, smidig og økonomisk. Strengere sikkerhetskrav har gjort sitt til at panseret er blitt lenger – nesten 10 cm lenger enn forrige generasjon. Samtidig er bredden økt med 44 mm og høyden med en snau centimeter. Akselavstanden har også vokst med 28 mm. Dermed er plassen i kupéen atskillig bedre enn tidligere, men retro-stilen og atmosfæren er den samme som den alltid har vært. Nå er til og med baksetene blitt brukbare og bagasjerommet har vokst til 211 liter.

Mini-8

Vi har allerede brukt ordet ”moden” til å beskrive nykommeren, og etter noen timer på veien er dette definitivt det ordet som beskriver Mini Cooper best. Motoren er en positiv overraskelse og får bilen til å fremstå som kvikk og håndterbar. Forbruket er nå 0,45 liter/mil ved blandet kjøring, og CO2-utslippet er på 105 gram. Det er fortsatt høyere enn mange småbiler, men Mini er jo ikke lenger noen småbil… Prisen flytter også den nye Mini opp i et landskap der det er mange fine modeller å velge mellom – både i B-Klassen og C-Klassen. Men faktum er at Mini fremstår fortsatt som noe spesielt, og etter min mening har den en magi som de aller fleste bilmodeller mangler. Sånn er det bare, men kanskje har det sammenheng med at min aller første bil, i 1973, var en Mini…

 GRUNNDATA: Mini Cooper 1,5  136 Hk

Effekt: 136 hk (100 kW) v/4500 o/min

Dreiemoment: 220 Nm v/1250 o/min

Blandet forbruk: 0,45 liter/mil

CO2-utslipp:105 gram/km

Toppfart: 210 km/t

Aks. 0-100 km/t: 7,8 sek

Vekt (kg): 1185 kg

Nyttelast: 400 kg

Totalvekt: 1735 kg

Bagasjerom min/maks: 211/1310 liter

Mål (LxBxH): 382 x 173 x141 cm

Akselavstand:            250 cm

Dekk foran/bak: 225/45 R17

Pris (rimeligste): 235.800.-

Pris (som prøvekjørt): 290.000.-

Sven Furuly

Author: Sven Furuly

Del denne saken på