Nye E-klasse Coupe – En ekte E

Vakrere, større mer elegant – E-klasse coupé er nå basert på E-klassen, og ikke på C-klassen, slik forgjengeren var. Vi prøver ut E 400 4Matic.

Tekst: Heinrich Lingner og Jan Einar Wettre – Foto: Andreas Lindlahr

Her er et tall som du nok ikke kjente til: 308 382. Det er antallet av alle solgte coupéer i storbilklassen fra modellrekkene med internnummer W 114, W 123 og W 124. Vi utelater rekkene 207, 208 og 209, ettersom de var basert på den mindre C-klassen.

Så det er 20 år siden vi hadde en ekte coupé fra E-klassen å glede oss over, og vi tror nok at Mercedes også ser denne bilen i et slikt historisk lys. Vi tar imot nøkkelen med litegrann større ærefrykt enn ellers, ikke minst fordi bilen den passer til koster minst 888 000 kroner.

Det kan være nødvendig med både ett og to ekstra blikk for å se at dette er en E-klasse, og ikke en C eller en S.

For vår første test har vi en E 400 4Matic til rådighet. Det er den foreløpige toppmodellen av den nye coupéversjonen. Og slik forblir det, for hos Mercedes ristes det iherdig på hodet når noen spør om en eventuell åttesylindret variant. Men en sterkere rekkesekser vil man ikke utelukke. Samtidig er E 400 med sin M 276 med 333 hk slett ikke å forakte. Slik utstyrt akselererer coupéen til 100 km/t på 5,3 sekunder.

Slike tall er ikke nødvendigvis avgjørende for en så edel bil som denne, så lenge motoren jobber uanstrengt og kultivert. Og det gjør den, selv om testbilen i matt kasjmirhvitt, svartglinsende speil, svarte vindusrammer og 20-tommere fra AMG ser utpreget sportslig ut.

Vi kan fastslå at E 400 Coupé er ganske smidig å kjøre, takket være understellet kalt Air Body Control. Den svever uforstyrrelig over asfalten, og selv i brå svinger blir vi ikke plaget av uønskede karosseribevegelser.

To skjermer under samme glass.

Styringen er behagelig, og ikke overdrevet lett. Den gir fin tilbakemelding og blir ikke hektisk, selv i den sportsligste modusen til det standardmonterte Dynamic Select-systemet.

Vi ser oss rundt i denne edle Mercedes-coupéen, der mye – ikke overraskende – minner om sedanen og stasjonsvogna. Bare de litt annerledes luftedysene skiller seg ut, og de skal ha et spesielt turbindesign. Ikke sikkert at alle liker det, men de er i hvert fall fremragende enkle å betjene og gir et gedigent og solid inntrykk. Det gjør hele bilen også.

Enkeltsetene bak er komfortable, men takhøyden er måtelig.

Noe av det inntrykket går tapt når man tar plass i baksetet, for til tross for Easy Entry-funksjonen er det ganske vanskelig å få til et verdig innsteg. Du må sno deg inn bak førersetet av multikonturtypen og sette deg i enkeltsetet, og da fastslår du lett at de beste sitteplassene er foran. Særlig takhøyde mangler det bak.

Det gjelder selvsagt også for 220 d-versjonen med basisunderstell. Den kjørte vi også, og vi kan rapportere at en fin dieselmotor og bra avstemte stålfjærer fungerer helt utmerket i denne coupéen.

 

Olav Barhaugen

Author: Olav Barhaugen

Del denne saken på