Når kommer Buzzen?

Nå som Phaeton-historien er over skal VWs glassfabrikk i Dresden bli til merkets senter for fremtidig mobilitet. Hvordan denne fremtiden vil se ut, kan vi studere i form av den elektriske minibussen I.D. Buzz.

Tekst: Dirk Gulde og Jan Einar Wettre  –  Foto: Martin Meiners

Ingen andre steder ser man Volkswagens kursendring bedre enn i glassfabrikken i Dresden. Der ble det laget Phaeton og Bentley Flying Spur i 14 år, men nå er det elektriske Golfer som blir sluttmontert her. Fra forbrenningsæraens høydepunkt med åtte- og tolvsylindrede biler til batteribiler som kan kjøre lokalt utslippsfritt, altså.

Og ikke bare det: I bygget skal det flytte inn små startup-firmaer som jobber med fremtidens samferdsel. En fremtid der vi ikke bare kjører elektrisk, men der vi ikke kommer til å eie en egen bil. En av de små bedriftene jobber akkurat nå med en app som gjør det mulig for privatpersoner å leie ut bilen sin – så fleksibelt du ønsker, også bare et par timer om dagen. Når du kjører til jobben om morgenen og så ikke trenger bilen mer på åtte timer, kan du sende den ut for å tjene penger. Med slike tanker åpner avgrunnen seg for en forretningsmodell som baserer seg på kjøp og eierstolthet. Det ser VW også. Men de gjør det heller selv enn å overlate det til andre.

Den serieproduserte versjonen skal bli noe mer kompakt enn denne 4,94 meter lange konseptbilen.

Fabrikken av glass, som etter Phaeton-slutten og dieselskandalen stod helt til disposisjon, kan til og med ha sin beste tid foran seg. Nemlig tiden da det her blir produsert elektriske biler, som VW akkurat nå utvikler en egen teknologiplattform for, kalt MEB. For den elektriske Golf og lillebroren Up er bare et mellomtrinn på VWs vei til å bli en stor elbilprodusent. I 2025 skal det produseres én million elektriske folkevogner i året.

Den egentlige strømalderen begynner med den kompakte I.D., fulgt av en SUV, en mellomklassekombi og en fleksibil. I 2022 kan disse få selskap av en minibuss: I.D. Buzz, som vi har kjørt i form av designstudie.

Men først fikk vi forklart alle fordelene med MEB-plattformen av designer Einar Castillo. Det sentrale elementet i en elbil er batteriet, og i dette nye konseptet ligger det ikke lenger på stedene som ellers er opptatt av forbrenningsmotorens komponenter (kardangtunnel, tank osv.), fordi de blir plassert flatt i bilens gulv. Det gir ikke bare et lavt tyngdepunkt, noe som er bra for bilens dynamiske egenskaper, men også en optimal vektfordeling. Til Buzz planlegger VW to batteristørrelser på 83 og 111 kWh, og de skal gi rekkevidder mellom 450 og 600 km.

Designer Einar Castillo forklarer Physical App, et fleksibelt bord med skjerm.

Bak batteriet sitter det en hjulmodul med multilinkaksel og en elektromotor på 150 kW. Den fremre modulen kan også utstyres med en motor, noe som øker effekten og gir firehjulsdrift. Ettersom disse motorene med tilhørende elektronikk er mindre enn tilsvarende deler i en bil med forbrenningsmotor, kunne designerne utfolde seg friere.

Castillo viser for eksempel frem det gjennomgående flate gulvet i I.D. Buzz, noe som muliggjør bedre romfølelse og frihet i hvorden setene er plassert. I dagens Multivan kan de bakre setene skyves på skinner, men i Buzz har også de fremre setene slike skinnesystemer, og de er dreibare. Det er ideelt hvis man av og til vil snu seg mot medpassasjerene. Og fordi bilen muligens kommer på markedet i 2022, vil enkelte autonome kjørefunksjoner være klare til serieproduksjon, så som motorveipiloten. En datamaskin overtar da kjøring rett frem på lange strekninger. Den danner seg et bilde av omgivelsene med fire laserscannere plassert i taket. Når Buzz kjører selv, forsvinner også rattet fra dashbordet.

Vanlige instrumenter er det ikke å finne. Et head up-display viser data på frontruta

Nå vil vi helst ha kontrollen selv, så rattet med ekstremt flat rattkrans oppe og nede surrer til en passende posisjon. I selvkjøringsmodus endrer også lyset inni bilen seg fra gult til hvitt. Noe egentlig førermiljø er det egentlig ikke, for dette er mer en luftig sitteplass helt uten instrumenter og knapper. Alle data blir projisert på frontruta med et head up-display, mens tilleggsfunksjoner som klima og infotainment blir betjent med et uttagbart nettbrett. Det holdes på plass med en Physical App – en slags midtkonsoll som er både bord og koppholder. Den forsyner også smarttelefoner med strøm og har plass til småting. Også dette møbelet kan skyves frem og tilbake på skinner. Dessuten er dette med på å skape enestående plassfølelse, sammen med det lyse interiøret og det pene tregulvet.

I stedet for sidespeil har Buzz kameraer

Fem år før bilen går i produksjon er det lite å rapportere om hvordan den er å kjøre. Dette er en typisk utstillingsbil som er laget for hånd med deler som var til dispoosisjon, og skal mest oppfattes som et rullende løfte. Teknikken har lite felles med det som kommer til forhandlerne i 2022. Og ettersom denne bilen har Golfens motor med 100 kW, og ikke de to motorene med 150 hver, er de angitte 5,3 sekundene fra null til 100 km/t mest som hypotetiske å regne.

Men likevel tiltrekker denne gjesten fra fremtiden seg mye oppmerksomhet i nåtidens Dresden, sprenger tidsskjemaet til japanske turister og lokker bygningsarbeidere ned fra stillaset. Og det lyder ikke som bare høflighet når designet får mye skryt. Vi ser ekkoer av den gamle folkevognbussen i mange detaljer, men VW har ikke gått for noe over-tydelig retrodesign med runde lykter eller små takvinduer som på 1950-tallet. Men andre varianter er fullt tenkelige, for ved siden av den klassiske bussen har Castillos team allerede jobbet intenst med utgaver som pickuper eller bobiler.

Bygningsarbeidernes refleksvester matcher godt fargen til Buzz. Tilfeldig? Kanskje.

Mange håper at Buzz blir virkelighet. Det vi vet er at den første MEB-modellen kommer fra Zwickau i 2020, og at den vil ha omtrent samme dimensjoner som en bil i kompaktklassen. Den elektriske Golfen kan da pensjoneres, slik at det i Dresden blir plass til VWs fremtid.

Kommentar

Det er ingen stor kunst å skape en morsom konseptbil som før eller siden går i glemmeboken. Men utviklingen av en fleksibel plattform for en hel elbilfamilie viser hvor alvorlig VW tar dette. Selv om det kanskje vil lyde merkelig i dag, kan det tenkes at man om 20 år vil si at dieselskandalen var redningen for VW.

Dirk Gulde

 

Jan Einar Wettre

Author: Jan Einar Wettre

Del denne saken på