Hvem er stasjonsmester?

Sedanen fra den nye BMW 5-serie kom for et halvt år siden, og nå er stasjonsvogna lansert også. Den er lettere, større og mer effektiv enn før. Er den bedre enn Volvo V90?

Tekst: Heinrich Lingner og Jan Einar Wettre
Foto: Wolfgang Groeger-Meier, Achim Hartmann

Det er ikke så mye å velge mellom når vi skal finne rivaler til en premiumbil i denne klassen. Markedet er delt mellom BMW, Mercedes, Audi og Volvo. BMW har vært på markedet med en stasjonsvogn fra 5-serien siden 1991, da modellen var i sin tredje generasjon. Over en million av disse bilene er laget, og omtrent en sjettedel av alle produserte 5-seriebiler er en Touring. Nå kommer femte opplag, og den har internnummer G31. Det er liten grunn til å tvile på at den vil bli like fremgangsrik som sin forgjenger. Hittil er det levert omtrent 30 000 eksemplarer av sedanen G30.

Til denne første sammenligningen har vi fått en 520d, altså med grunnmotoren. Mindre enn de 190 hk tolitersdieselen leverer tror man ikke at kundene vil sette pris på. Til å begynne med er bilen tilgjengelig også som 530d, 530i og 540i xDrive.

Og basis-femmeren passer bra nå, for vi har også invitert Volvo V90 i sin nye grunnversjon med 150-hesters D3-motor.  De to svakeste dieselmotorene D3 og D4 (190 hk) kan leveres med manuell girkasse. Testbilen har automat og firehjulsdrift.

BMW-en med åttetrinns steptronic koster 560 800 kroner, men til 520d kan du også velge manuell girkasse. Alle andre motorene som er tilgjengelige ved salgsstart har automat som standard.

Vi kjører avsted, først i BMW. 5-seriesjef Johann Kistler sier «legg merke til lydkomforten,» for akkurat på det området har fabrikken lagt seg i selen. Med optimert lydisolering av frontruta, taket og bagasjerommet er støynivået nå på høyde med sedanen. Og det tror vi så gjerne, for langs de første kilometerne på Autobahn er den firesylindrede dieselen knapt å høre. Støy fra vind og dekk er også ekstremt godt dempet.

Noe mer motor enn dette trenger man ikke i en femmer, tenker vi. Dieselen reagerer smidig på gassen og akselererer bilen med bra skyv. Alt føles svært harmonisk, og vi har absolutt ikke inntrykk av at vi sitter i en basismodell. Det er selvsagt lite overraskende for dem som har kjørt sedanen.

Og fra sedanen stammer selvsagt interiøret med den nye iDrive-betjeningen. Titomsskjermen troner på høykant, og de ulike funksjonene kan du nå styre via kontrollknappen, trykkskjermen eller med gestestyringen. I tillegg har den nye bilen klart mer bevegelsesfrihet for passasjerene, og det er også plass til mer bagasje. Men det kommer vi tilbake til.

Den lille testkonvoien har flyttet seg fra Autobahn til landeveier. De slynger seg mellom bakker og berg og innsjøer, og veistandarden er ganske ruglete. Det er bra, for her kan 5-serien understreke komfortambisjonene sine. De fleste konkurrentene har McPherson-fjærbein foran, men BMW bruker heller en påkostet konstruksjon med doble tverrstag. Fordelen er at da er støtdemping og hjulføring adskilt, slik at svingkrefter ikke går på bekostning av komforten. Og styringen blir isolert fra alle forstyrrende innflytelser fra fjæringen. Det fungerer fremragende. Styringen reagerer finkornet og mykt, og fjæringen glatter ut ujevnhetene. Det skal også sies at Touringen profitterer på den standardmonterte luftfjæringen bak.

Men nå er det på tide å kjøre Volvo. På de første meterne virker V90 større og mindre lettmanøvrert, men det betyr ikke at den er så mye dårligere. Ujevnheter blir levert litt sterkere videre, og styringen har litt mindre presisjon. Selv med AWD er jo V90 basert på SPA-plattformen, slik at den i bunn og grunn har forhjulsdrift.

Den firesylindrede dieselen er mer merkbar i Volvo. Den går hardere og mindre smidig enn i BMW, men samarbeidet med den åttetrinnns automatkassen er like harmonisk. Betjeningen med den store trykkskjermen og menyene arrangert under hverandre er ikke så verst. Men hvis vi ser bort fra dette med tilvenningsbehov og smak og behag, må det være lov å synes at BMWs betjening er enklere og mer intuitiv, selv om de nye trykke- og sveipefunksjonene heller ikke der er selvforklarende.

Bagasjerommet i V90 har plass til 560 liter. Den elektriske bakluka er standard.

For stasjonsvogner er plass, fleksibilitet og tillatt lastevekt viktige faktorer. Og mange mener at Volvo er den gamle mesteren på disse områdene. Men tyskerne har kommet nærmere, og de forskjellene vi finner er målbare, men ikke spesielt relevante i praksis. I den nye 5-serien er det plass til 570 liter bagasje, mot 560 i Volvo, mens maksimalvolumet er 1700 i stedet for 1526 i Volvo. I begge bilene åpner bagasjeluka seg elektrisk, i BMW-en til og med etter et fotsveip under støtfangeren. Også bakseteryggene kan deles i tre. BMW samler poeng på grunn av at ryggvinkelen bak kan justeres og fordi bakruta kan åpnes separat. Det er en praktisk detalj som kom i første 5-serie Touring allerede i 1991.

Lasteskinnene og de stillbare baksetene er ekstrautstyr. I bagasjerommet er det plass til 570 liter.

Bakluka er ny, og den har slanket seg 4,5 kg, ettersom den er laget av aluminium og ikke stål. I det hele tatt har Touring gått sterkt ned i vekt, og det skal dreie seg om 100 kg på det meste, avhengig av utførelse. Tak, dører, panser og sideveggene foran er av aluminium, mens konstruksjonen bak dashbordet er laget av en magnesiumlegering.

Da veier 520d Touring 1735 kg. Dermed er den 70 kg lettere enn forrige modell, mens den er rundt 100 kg lettere enn Volvo V90 D3 med forhjulsdrift. Det har kjøredynamiske konsekvenser, og betyr også litt for hvor mye vekt bilene kan frakte. En 520d Touring kan ha med 655 kg, mens Volvoen må klare seg med 432 kg. Eller for å si det på en annen måte: seks Billy-hyller fra Ikea.

Kommentar

5-serie Touring med internnummer G31 er en fulltreffer, på samme måte som sedanen. Chassiet er komfortabelt og sterkt, styringen er flott, det er mye plass til bagasje og passasjerer og støtdempingen er svært effektiv. Volvo V90 fjærer hardere, har en mindre kultivert drivlinje, mer komplisert betjening og klart mindre tillatt lastevekt. Til Volvoens fordel taler selvsagt prisen og at merket har sin helt egen kulhet. For imaget kan være utslagsgivende i denne klassen. Begge bilene har mange assistentsystemer.

Heinrich Lingner

 

Mye plass også i Volvo, men storvokste passasjerer vil ikke like de ganske små nakkestøttene.

Mer takhøyde og indre bredde enn i forgjengeren. G31 gir også mye plass til passasjerene bak.

 

Jan Einar Wettre

Author: Jan Einar Wettre

Del denne saken på