GSI – Nesten som i gamle dager

Betegnelsen GSi er tilbake, nå brukt på en Opel Insignia med 260 hk. Den begeistrer særlig i svinger, og vi har testet den.

Tekst: Marcus Peters, Jan Einar Wettre og Sven Furuly – Foto: Hans-Dieter Seufert

Det finnes igjen en Opel GSi, nemlig en Insignia. Den får de bilgale blant oss til å juble etter en lang ventetid.

GSi, altså. På 80-tallet var den en drøm for bilinteresserte, da modellbetegnelsen dukket opp på datidens sportslige utgaver av Kadett og Manta. Særlig GSi 16V, en ekstra kraftig Opel Kadett med en to-liters motor med fire sylindere og 150 hk fikk bilentusiaster til å forstå at GSi var en minst like sportslig betegnelse som det velkjente GTI-begrepet fra VW. Men så gikk GSi-navnet ut av bruk, og i stedet kom OPC-modeller med rikelig motorkraft, men ikke helt samme klang i navnet.

Sportsseter med hull til racingbelter? Ja, GSi har visse ambisjoner. Men dem ser vi ikke så mye til i førermiljøet.

Kort gjesteopptreden som Corsa

I 2007 gjenopplivet Opel GSi-betegnelsen igjen, da på en halvhjertet Corsa som bare hang med til 2010. I fremtiden skal det lykkes bedre. GSi skal stå for fornuftige sportsmodeller, og rangeres litt under de mer ekstreme OPC-bilene. For Insignias del er det også en innrømmelse av tidens ånd, et budskap som sier «ja, vi skjønner det nå». Og 260 hk i kombinasjon med en intelligent firehjulsdrift og et smart chassis bør være tilstrekkelig da.

Opel mener alvor med GSi, og det viser testbilens integralseter. Ikke bare fordi de gir god sidestøtte og kan stilles inn i alle retninger, men fordi de også har åpninger for montering av sekspunktsbelter. Slike er det selvsagt ingen som vil montere i en femseter, men det gir et inntrykk av hvordan Opel vil at vi skal oppfatte den nye modellen.

Bortsett fra det tykke perforerte skinnrattet er det ikke mye sportslig preg over føremiljøet.

Denne sportslige Insigniaen har firehjulsdrift som standard, noe som gir den vanlige sikkerhetsmarginen på våt og glatt vei. Den ga også utviklerne muligheten til å gjøre hekken litt mer levende. Den muligheten har de brukt.

Dermed svinger GSi-en flott inn i kurvene, forminsker radiusen og virker smidig, men absolutt ikke nervøs. Det er et helt vellykket oppsett som også blir underbygd av den silkemyke styringen med god tilbakemelding. Samtidig gir fjæringen en helt akseptabel komfort, til tross for de sportslige tendensene. De er nemlig atskillig hardere, og er i tillegg en cm kortere enn de som sitter på en ordinær Insignia. Også de adaptive støtdemperne med tre moduser har en del av æren for at det hele fungerer bra. Samtidig som understellet skifter karakter med de ulike innstillingene, endrer også girkassen skiftemønster. At vi får en kunstig motorlyd gjennom bilens høyttalere når den står i sportmodus, er derimot litt patetisk.

Den firesylindrede tolitersmotoren med 260 hk får du også til Insignia uten GSi-pakken.

Finjustert firehjulsdrift

Dette er en bil som trives i svinger. Firehjulsdriften arbeider sømløst og effektivt takket være elektronisk styrte clutcher på begge drivakslene på bakhjulene, mens foran flyttes kraften gjennom å bremse opp et spinnende hjul. Elektronikken fungerer lynraskt, og gir kontinuerlig firehjulsdrift. Dette med trivsel understreker vi ekstra, for det er ikke nødvendig med 300 hk eller mer for at kjøregleden skal innfinne seg. Det er nok med et godt balansert chassis og kraftig, men ikke direkte brutal fremdrift. Ærlig talt er det helt fint at GSi ikke har mer enn 260 hk, for selv med denne effekten bruker den 0,99 liter per mil i test. Dette forhindrer ikke en jubel over Insignia GSi, men hvordan blir det med prisen i Norge? Som en helt ny modell vil avgifter bli beregnet etter forbruk og utslipp basert på nye WLTP-målinger. Det gjør bilen dyrere enn noen av konkurrentene som allerede er på markedet i dag. En prisantydning på 790 000 kroner gjør utvilsomt dette til en Opel-modell for merkets aller mest trofaste norske entusiaster.

 

 

Jan Einar Wettre

Author: Jan Einar Wettre

Del denne saken på