En skikkelig  bredside

Bilene våre blir stadig bredere. Det gir bedre sikkerhet og komfort, men nå er det snart ikke mer plass på veiene.

Tekst: Malte Jürgens og Jan Einar Wettre

Egentlig liker vi jo bredde. En bredbåndtilkobling gir raskere Internett, et bredformat viser filmer så bra at de nesten blir til virkelighet, brede skuldre viser kraftige, effektive mennesker.

Men i bilen blir det et gang så beundrede «bredere, lavere, raskere» stadig mer negativt. I noen veiarbeidsområder på Autobahn er det nå bare to meter bredde tilgjengelig i venstre fil, og i parkeringshus bygd etter den gamle standardbredden på 2,3 meter er plassene så trange at større passasjerer knapt kommer seg ut av bilen.

Det magiske målet på to meter bredde har etterhvert blitt et byråkratisk møllehjul som kan blir dyrt. I de tekniske dataene til bilprodusentene oppgis bredden til en ny modell uten at sidespeilene tas med, mens veitrafikkloven i mange land oppgir bredden med speil inkludert. De som tas med større bredde enn det i de nevnte veiarbeidsområdene får en bot.

Tyske ADAC fant nylig at omtrent to tredjedeler av bilene som selges i dag er bredere enn to meter med speilene medregnet. Bredest er dagens folkevognbuss, som måler 2,3 meter i bredden. Det gir selvsagt større nytteverdi for en bil som også brukes som campingbil, men for mindre praktiske biler blir det et problem. For eksempel må Porsche Cayenne, med 2,2 meter i bredden, pent innordne seg mellom vogntogene i høyre fil på Autobahn-strekninger med veiarbeid. De kan heller ikke slippe ut av den ved lange køer.

Den kompakte Golf, som begynte med 1,61 meter i bredden i 1974, har i dag økt til 1,80 – uten speil. Men med disse påbudte sakene montert, er dagens modell 2,04 meter bred. Relativt sett har også de små bilene vokst. Mini fra 1950-tallet var 1,4 meter bred, mens fjerde generasjon i dag måler 1,73. Inkludert speil er tallet 1,94.

De stadig større speilene er ikke noe produsentene selv har tenkt ut, for lovgiverne krever store speilflater. Kraftigere armering i bilens sider, sidekollisjonsputer, større deformasjonssoner og krengingsreduksjon er tekniske grunner for at bilene vokser i bredden. Og større bevegelsesfrihet innvendig er et passende komfortargument.

I dag blir den voksende bredden til et hinder. På smale europeiske veier beregnet for maksimalt 4000 biler på 24 timer er den totale veibredden bare 4,5 meter. Der kommer to folkevognbusser ikke forbi hverandre. Og hvis du kjører på en slik vei med en Porsche Panamera (2,16 meter), en Range Rover (2,21 meter) eller en Audi Q7 (2,21 meter), bør du ikke ha foten for langt fra bremsepedalen, ellers kan sidespeilet gå fløyten før du aner det. Byplanleggere liker å forandre firefilers veier til tofilers flaskehalser med store sperrefelter markert med hvit maling. Da er det ikke bare lastebiler som får problemer.

Selv sportsbiler er omfattet av den galopperende veksten i bredde. En 2+2-seters Triumph fra 1964 trengte bare seks kvadratmeter vei, mens den like 2+2-seters Lexus LC 500 krever 10,3 kvadratmeter. Men en gang slo selveste Mercedes tilbake mot breddeveksten: I forhold til forgjengeren W 140 var S-klassen W 220 fra 1998 31 mm smalere.

 

Jan Einar Wettre

Author: Jan Einar Wettre

Del denne saken på