Den rastløse – Jim Glickenhaus

Jim Glickenhaus er bilsamler, eier av et racingteam og produsent av eksotiske sportsbiler. Men først og fremst er han ute etter det store eventyret på fire hjul.

Tekst: Claus Mühlberger og Jan Einar Wettre  –  Foto: Arturo Rivas

Disse førerkortbildene! Du er alltid garantert et elendig utfall. Tykke kinn og skjev panne, alt ser rart ut. James Glickenhaus, velbeslått Hollywood-produsent og racingteameier, bilsamler og produsent av sportsbiler, åpner lommeboka og henter ut et gammelt kort: “My driver’s license. Look!” For 50 år siden så Glickenhaus ut som en versting: langt hår, helskjegg, vilt blikk.

Jims skattkammer. 17 biler – fra Ford GT til Duesenberg – venter på å bli brukt.

Til tross for det revolusjonære utseendet ville Glickenhaus, sønn av en ekstremt velholden Wall Street-guru, slett ikke snu verden mot venstre og ødelegge de bestående. Allerede den gangen elsket han snertne sportsbiler, og foretrakk dem fra Maranello. “Hver lørdag dro jeg til Luigi Chinettis Ferrari-butikk,” sier han. “12 miles frem og 12 tilbake. Bare for å se på bilene. Noen ganger lot Mister Chinetti meg sitte i bilene også.”

Glickenhaus var aldri i militæret. “Jeg hadde ingen interesse av en tur til Vietnam.” I stedet dro han til Hollywood og laget flotte actionfilmer, for eksempel The Protector med kung fu-sjefen Jackie Chan. “Da jeg var 40 hadde jeg tjent nok penger, så da kunne jeg kjøpe min første vetaranbil,” sier han. “Og siden jeg aldri har solgt en bil, ble det automatisk en samling av det.” Den omfatter omtrent to dusin edle ekvipasjer, fra en 1947 Ferrari 125 til den knapt hoftehøye Ferrari Modulo og Baja Boot, som Steve McQueen startet Baja 100 med i 1967. “Kona vet at menn kan gjøre mye som er verre.”

Glickenhaus vet ikke hvor mye samlingen er verdt. Og han ønsker ikke å vite det. “Nei. Det interesserer meg ikke. Jeg selger ingen av bilene.” Han liker ikke journalister som først spør “Mister Glickenhaus, hvor mange millioner koster denne Ferrarien eller den Stutzen?” Slike personer vil den høflige amerikaneren fort vise døren.

Glickenhaus er 68 år gammel og fullt aktiv. SCG (Scuderia Cameron Glickenhaus) produserer sportsbiler og er i ferd med å bli meget aktivt. “Sist høst leverte vi den andre SCG 003.” Denne superbilen er basert på racerbilen fra GT3-klassen, og koster 2,2 millioner dollar. “Vi bruker bare de aller beste delene.” SCG 004 S skal selge i flere eksemplarer, og den blir så å si folkevogna i Glickenhaus-utvalget. “20 faste bestillinger har vi allerede,” sier Glickenhaus. “Den har mer enn 700 hk og koster bare 400 000 dollar.”

En modell av SCT 004 S. GT3-versjonen skal delta på Nürburgring i år.

I ti år har Glickenhaus hatt med sine eksotiske biler til 24-timersløpet på Nürburgring. Arrangøren og tilskuerne elsker ham. I fjor kjørte en Glickenhaus-GT3 til pole position. “Til løpet hadde arrangørene skrudd voldsomt på balance of performance. Vi hadde bare 400 hk, og kom knapt av flekken.” Glickenhaus forteller om denne episoden uten bitterhet. Han er jo ikke fast bestemt på å vinne. Mottoet er “det gjelder ikke å vinne, men å finne eventyret.”

Amerikaneren går gjerne rundt med en flekkete Crocodile Dundee-hatt, og han har mange baller i luften. Likevel slentrer han så avslappet gjennom garasjen sin at man skulle tro han hadde endeløst med tid. I hallen i den søvnige småbyen Sleepy Hollow utenfor New York står det 17 biler. Også en Duesenberg er det der. “Den tilhørte den tidligere dronningen av Jugoslavia. Legg merke til edelstenene på rattet.”

“Steve McQueens Baja Boot fra 1967 er inspirasjonen til terrengbilen vår.”

Helt bakerst i hjørnet står det en knallrød åpen terrengbil ved siden av en GT3-racer. “Det er Steve McQueens Baja Boot.” Glickenhaus kommer nå med en moderne tolkning av den primitive ørkenraceren. Den får en V8-midtmotor fra GM.

Ofte kan man få følelsen av at Glickenhaus gjerne skulle skrudd klokka tilbake. Helst til sent 60-tall, da tøffe typer som McQueen deltok på 12-timersløpet på Sebring og den villstyrige skribenten Hunter S. Thompson skrev sitt ørkenracing-epos Fear and Loathing in Las Vegas. “Den gangen kjørte de til banen i racerbilen,” sier Glickenhaus. “De kjørte løpet, og så kjørte de hjem igjen. Hvis da ikke bilen hadde gått i stykker.”

Ferrari 512 S Modulo, en studie som Glickenhaus bragte ut på veien.’

I et hjørne jobber to mekanikere i et svært bedagelig tempo på en av de mest spektakulære bilene verden har sett. Den ytterst lave Ferrari Modulo, basert på 512 S, var stjerne på bilutstillingen i Geneve i 1970, og hadde bare ett problem: Pininfarina-studien kunne ikke kjøres. I hvert fall ikke for egen maskin. Det ga ikke Glickenhaus ro, og for ikke lenge siden fikk den knehøye bilen registreringsskilt. Dermed kunne Glickenhaus kjøre en runde gjennom Sleepy Hollow.

“Jeg kjører alle bilene regelmessig, minst 1000 miles i året,” sier samleren. I dag er det en Ferrari P3/4 fra 1967 som står for tur, en prototyp med stor verdi (trolig mer enn ti millioner dollar) og med spesiell historie. Den tok totalseieren på 24-timersløpet på Daytona i 1967, og litt senere var den med i en ulykke på Targa Florio, da med Nino Vaccarrella som fører. “Det skjedde i hjembyen hans,” humrer Glickenhaus. “Han vinket til en dame, og da mistet han kontrollen.” I juni brant bilen opp ved 24-timersløpet på Le Mans. “Chris Amon kjørte videre etter en punktering, ettersom han ikke fikk løs senterbolten på hjulet. Magnesiumfelgen tok fyr, og det spredte seg til resten av bilen.”

En liten tur rundt Sleepy Hollow med en P3/4, en av historiens mest spektakulære biler.

I Ferrari-miljøet pågår det en debatt om hvorvidt Glickenhaus’ P3/4 virkelig er den autentiske bilen med chassisnummer 0846. “Alle mener noe,” grynter Glickenhaus. “Det er vel pensjonerte lærere som ikke har noe bedre å gjøre.”’

Men “lærernes” diskusjon ergret ham i den grad at han satte i gang med detektivarbeid, og han har nå en mappe med 200 sider dokumentasjon som skal bevise autentisiteten til Ferrarien.

Nå buldrer den bilen for seg selv i hallen. Fire små lydpotter skal tøyle lyden fra den fireliters V12-motoren, som er en avlegger av en F1-motor. Lyden er mektig likevel. “Men jeg har et godt forhold til naboene mine,” sier Glickenhaus, mens han bytter ut Asics-skoene mot smale racingsko. Clutchen og førstegiret, som strekker seg opp til 120 km/t, trenger en følsom fot. Den trange P3/4 er ikke tiltenkt storvokste personer. Likevel er takhøyden uendelig, for bilen er en kabriolet.

Fire lydpotter demper lyden. Likevel lager P3/4 mye lyd.

Glickenhaus kjemper mot en gjenstridig girkasse, den tunge styringen og den sta motoren, som gjerne lar seg kvele. Han beholder overtaket, men stønner: “Sammenlignet med denne Ferrarien er min like gamle Ford GT en komfortlimousin.”

Vi glir gjennom New Yorks omland, der trafikken er sparsom. V12-motoren trekker seg opp til kornete 8000 o/min, men ingen sheriff lar seg plage av det. Solen steker ubarmhjertig, og min venstre legg blir stekt av aluminiumet i fotbrønnen. “Kjølevannslangen går rett bak der,” roper Glickenhaus over. “80 grader.” Aha.

Tilbake i hallen. Når samtalen kommer inn på Donald Trump blir minen dyster. Glickenhaus mener at den patriotiske presidenten er skyld i at han måtte skrinlegge sin plan om å kjøre en amfibieversjon av Baja Boot over Beringstredet til Paris. “Trump utviste alle de russiske diplomatene jeg snakket med.”

“Til SCG 004 S har vi 20 bestillinger. 700 hk for 400 000 dollar.”

Glickenhaus har også en patriotisk side. “Etter 50 år er det på tide at det igjen er en hundre prosent amerikansk bil som vinner sammenlagt på Le Mans.” Finansieringen er original: Crowdfunding av mange titusener av interesserte. “Hele inntekten derfra går rett til Le Mans-prosjektet. Da er alle en del av vårt amerikanske team.

Som om ikke det prosjektet skulle vært nok, har Glickenhaus også tatt sikte på høydeverdensrekorden. Den ligger på 6688 meter, satt av chilenske Gonzalo Bravo i en gammel Suzuki SJ på vulkanen Ojos de Salado i 2007. Glickenhaus vil bruke Andes-ekspedisjonen til å skape blest om sin Baja Boot. “Men først må vi klatre opp til fots, og se hvordan isbreen der oppe har beveget seg.” Den spreke Glickenhaus vil selv være med opp på det 6893 meter høye fjellet. “Det er en æressak. Jeg er med.”

James “Jim” Glickenhaus, født 1950, kommer fra en bankfamilie i New York, men jobbet selv som filmprodusent. Han eier et racingteam, samler på veteranbiler og produserer sterke sportsbiler. Glickenhaus vil slå verdensrekorden i høyde for bil, og håper på sammenlagtseier ved 24-timersløpet på Le Mans med en hyperbil fra Scuderia Cameron Glickenhaus.

 

 

Jan Einar Wettre

Author: Jan Einar Wettre

Del denne saken på