Bruktbil: Skoda Superb

Skoda Superb

Superb er en bilmodell som virkelig lever opp til sitt navn. Særlig byr den andre generasjonen på komfort av høy klasse til svært fornuftige priser.

En overklassebil til middelklassepris. Det var med ordspill som dette Skoda lanserte sin ambisiøse storbil i 2001. Plass og komfort var nøkkelverdier, men takket være en velprøvd plattform og mekanikk fra VW Passat under huden, er også det tekniske vel forankret. Både den første generasjon fra 2001 og den neste generasjonen fra 2008 er tro dette konseptet, og har vunnet utallige norske bilkjøpere.

MOTOR/DRIVLINJE

Takket være tilknytningen til VW er den andre generasjonen av Skoda Superb tilgjengelig med en mengde ulike TSI og TDI-motorer med et slagvolum som ligger mellom 1,4 og 2,0 liter. Effektene strekker seg fra 105 til 200 hk. En særlig fin blanding mellom kraft og økonomi byr den 140 hk sterke 2,0 TDI, som i andre generasjon er utstyrt med en Common Rail direkteinnsprøytning, på. Som et bensin-alternativ vil vi trekke fram den harmoniske 1,8 liters TSI motoren med en effekt på 160 hk og et blandet forbruk på 0,72 liter/mil. Disse motorene egner seg godt i kombinasjon med firehjulsdrift, og skal man ha den aller sterkeste Superb 4×4-variantenfinnes det en 3,6 liters V6 med 260 hk å strekke seg etter, men denne er et uhyre sjeldent syn på norske veier.

Skoda Superb

KAROSSERI

Den første Superb-generasjonen ble kun bygd i sedan-utgave, og først i 2010 – to år etter lanseringen av Superb II – kom stasjonsvognen. Med et bagasjerom på solide 633 fikk norske kjøpere den bilen de ønsket seg. Med nedslåtte bakseter vokser volumet til imponerende 1865 liter – men den gammeldagse setemekanismen er alt annet enn imponerende. Også sedan-modellen byr på den samme rommelige plassen både i forseter og bakseter, i tillegg til to ulike måter å komme til bagasjerommet på. Enten åpner man selve luken, med vindu og det hele, eller man åpner bare en mindre del av selve bagasjelokket.

MATERIALVALG/KVALITET

Skoda Superb II, som ble levert til de første norske kundene mot slutten av 2008 som en 2009-modell, kan fremvise en god monteringskvalitet. Den ble i sin tid langtidstestet i den tyske utgaven av auto moto und sport, uten at noen problemer oppstod. Skoda gjennomførte senere en tilbakekallingsaksjon for å skifte begge tåkelyktene foran, samt en fiksering av nedre del av låsen på bakluken.

Skoda Superb

SIKKERHET

På den andre Suberb-generasjonen er det til sammen syv kollisjonsputer. ESP samt alle de vanlige sikkerhetssystemene er standard, og som det aller viktigste: Superb II ble tildelt fem stjerner i Euro-NCAP kollisjonstesten.

FJÆRING/HJULOPPHENG

Målet for Superb har vært et komfortabelt fjæringsnivå, men samtidig stramt nok til å kunne gi gode kjøreegenskaper. Bilen krenger imidlertid for mye til å si at Skoda har lykkes med rett balanse mellom disse to egenskapene.

Skoda Superb

 

HVILKEN UTGAVE ER DET BESTE VALGET

Den andre generasjonen Skoda Superb byr på et bra forhold mellom pris og ytelser som bruktbil. Rent teknisk er modellen helt ”up to date” fra første stund. Skal man ha en stasjonsvogn må man opp på en 2010-modell eller senere. Fra høsten 2013 kom Superb med en facelift som omfattet noen små endringer i utseende og motorutvalget. Det er særlig to-liters dieselmotoren (TDI) i kombinasjon med DSG dobbelclutchgirkassen som er blitt foretrukket av mange, og som nå dominerer bruktmarkedet. Et annet godt alternativ er 1,8 liters TSI motoren med 160 hk. En god del Superb er også utstyrt med 1,4 liters bensinmotor på 125 hk og den mindre 1,9 liters dieselen på 105 hk. Prisforskjellene i bruktmarkedet er imidlertid ikke store og i praktisk bruk er ikke forbruket på de større motorene særlig mye høyere.

Allerede i standardutgave har Superb et bra utstyrsnivå, men når vi beveger oss opp på Ambition-nivå blir det en velutstyrt bil som virkelig gir sannhet til betegnelsen overklasse. I stasjonsvognen betyr dette f.eks at man får det praktiske uttrekkbare bagasjeromsgulvet. I bruktmarkedet er det gjerne disse velutstyrte modellene som blir det relativt sett beste kjøpet, og vi må også påpeke at det store bagasjerommet i sedan-utgaven kanskje gjør at du ikke trenger å kjøpe en (dyrere) brukt stasjonsvogn. De eldste modellene – med lang kilometerstand – får du ned mot 125 000 kroner, men vi vil nok heller anbefale 2010-2011-modeller med en mer moderat kjørelengde (60-100 000 km) som du får for rundt 200 000 kroner. Skal du ha stasjonsvogn og firehjulsdrift må du regne med å bla opp fra 250 000 kroner og oppover – litt mindre for biler med flere kilometer enn ”normalkjøring” på telleren. Husk at mange Superb er gått som firmabiler, og har derfor litt flere km på telleren. Til gjengjeld er ofte disse bilene godt vedlikeholdte.

Skoda Superb

HVOR GOD ER SKODA SUPERB

Den andre generasjon Superb holder seg på et respektabelt nivå – særlig når eksemplarene har gått over 100 000 km. Når det gjelder bremsene er det imidlertid mangler ved belegg og skiver, grunnet slitasje. Ut over dette bemerker også Dekra – Europas største kontrollorganisasjon for biler – mangler ved det elektriske anlegget. Dette dreier seg ofte om feiljusterte hovedlykter. Pass også på steisprutskader i frontruten ved kjøp av en brukt Skoda Superb.

TEKNISKE DATA

KATEGORI                             1,8 TSI                2,0 TDI           2,0 TDI

Motor/syl.                            Bensin/R4        Diesel/R4      Diesel/R4

Slagvolum, ccm                   1798                    1968                1968

Effekt kW/hk                      118/160               103/1540       125/170

v/turtall                                6500                    4200                4200

Maks moment                     250 Nm               320  Nm         350 Nm

v/turtall                               5000 o/min         1750 o/min     1750 o/min

Tomvekt/last  kg                1496/534             1547/563         1555/563

L x B x H mm                 4838x1817x17462       4838x1817x1462    45838x1817x17462

Bagasjerom l/VDA            565/1670               565/1670       565/1670

Toppfart                             222 km/t                 207 km/t           222 km/t

 

Sven Furuly

Author: Sven Furuly

Del denne saken på