BMW X3 – Midt i feltet

Nedenfra trykker X1 og snart X2, ovenfra presser X5 og snart X7. Det er det nok best for BMW X3 at den fyller luken sin perfekt – med plass, komfort og kjøreegenskaper. Vi har kjørt M40i og 30d.

Tekst: Jens Dralle og Jan Einar Wettre – Foto: Uwe Fischer, Wolfgang Groeger-Meier

I fem hele år var det tenners gnissel å høre, nesten mer høylytt enn BMWs motorer låter. Så sterkt ergret modell-strategene seg over at Audi monterte et par større støtfangere på Q5, sammen med sportseksos og en av de sterkeste dieselmotorene de hadde. Og så solgte de den for en høy pris i ganske stort antall. Det hadde jo også fungert med X3.

Men nå er alt tilbake på null, for nå kommer tredje generasjon av X3. Den er fem cm lengre, én cm bredere og 1,5 cm lavere, pluss at den har en akselavstand som har vokst med fem cm. De tallene viser ingen spor av en mulig sportslig toppmodell. Ikke sittestillingen heller, for de tette og behagelig stramme sportssetene monterer jo BMW i enhver modellvariant, så lenge kunden betaler.

Infotainmentsystemets gestestyring betyr at du ikke trenger å ta på så mye. Men kjøremodusene og tenningsbrikken må du berøre.

Når du starter motoren kan du begynne å ane noe, for det kommer dumpe og dype lyder ut av eksosanlegget. Under panseret sitter det nemlig en treliters rekkesekser med turbo. Denne bensinmotoren heter B58B30M0, for å være helt nøyaktig, og den trekker hardt og langt opp i turtall. Til 7000 o/min, faktisk. Og så hardt trekker den at de 1,9 tonn en M40i veier nesten lar seg dra avsted av motorens 500 Nm uten motstand. Den iltre, høylytte klangen setter seg på hjernen, og erstatter «Driver’s Seat» av ”Sniff ‘n’ the Tears”. Og det er helt i orden.

I førersetet har du litt å sette deg inn i. Ikke minst et infotainment-system som er meget lett å betjene, men som likevel skaper utfordringer på grunn av den store mengden av funksjoner. Du kan skrive epost, få servert værdata, streame musikk («Driver’s Seat») – og så er naturligvis X3 også flott å kjøre, selv om den er en SUV. Punktet der du styrer inn i svingen finner den fort, og den informerer deg om veiens friksjonsgrad med en følsom styring. Den tillater seg bare minimal krenging, og med litt gass trykker den seg utrettelig mot utgangen av svingen, som viser seg å komme nærmere uventet tidlig.

X3 er innredet med dagens BMW-stil. Den har god ergonomi og mye plass. Til tross for nye funksjoner er den lett å betjene.

Det står en M på bilen, men det er egentlig ikke noe M i den. Derfor trenger den ikke å spille rollen som toppmodell, den bare er det. De adaptive demperne som er ekstrautstyr får et helt eget oppsett, med en spredning som er mindre enn ellers. I tillegg er stabilisatorene 15 prosent stivere, det er en halv grad mer camber på forhjulene, det sitter en fullvariabel differensialsperre på bakakselen og 20-tomsdekk på alle fire hjul. Og denne presangen av et understell pakker du lykkelig opp i hver sving, som om hver gang var den første. Du bare trykker hekken på bilen litt utover i svingen, mens forhjulene uforstyrrelig følger svingens radius.

Går alt glatt for X3, altså? Ja, så lenge veien også er ganske glatt. Med ujevnheter fører chassiset en heller bister dialog. Slik er det ikke i de mer sivile X3-variantene, der vi denne gangen bare fikk prøve trelitersdieselen. Men «bare» er ikke riktig ord der. Også denne rekkesekseren kunne vært blikkfang i utstillingsvinduet til en motorbutikk, hvis det hadde eksistert slike. Den uanstrengte styrken fra dreiemomentet på 620 Nm beroliger den standardmonterte åttetrinnsautomaten, som bare må skifte gir av og til. Og så i tillegg den stille og varme klangen, som ikke har noen innslag av fresingen som bensinmotoren gir deg når du slipper opp gasspedalen.

M40i har spoilere og 20-tomsdekk. Men også en fin differensialsperre.

Fjæringskomforten er også beroligende, og her er den klart sterkere, selv om den har en viss stivhet helt i bunnen. Men det er vanlig i dette segmentet. Handlingen er helt tilstrekkelig til å få selv en uredd sidepassasjer til å undre seg over førerens mentale tilstand. I motsetning til i M40i er det i dieselbilen fortsatt et tynt lag av innpakkingspapir mellom menneske og maskin. Det mangler noe umiddelbart, noe utfordrende. Og likevel mangler det ingenting.

Ikke nytteverdi heller. I alle X3-er skal man finne høyverdige materialer, men testbilen var full av edlere saker fra den lange listen over ekstrautstyr. M40i har mye utstyr som standard også, men prisen er blant de høyeste for denne biltypen. Da kan det tenkes at det er kundenes tur til å skjære tenner.

Kommentar

De to sekssylindrede motorene er sikkert blant de beste som kan monteres under et panser i dag. Den kraftige topp-bensinmotoren i M40i har også et chassis som du elsker for den smidige handlingen, men som du gjerne ville tilført mer komfort. Den M-løse X3 stiller på sin side med kjøreegenskaper som tilfredsstiller alle krav, inkludert fjæringskomfort. Nytteverdi, oppkoblinger og assistentsystemer har alle versjonene.

Jens Dralle

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jan Einar Wettre

Author: Jan Einar Wettre

Del denne saken på