Audi RS4 – Arvtageren

Audi RS4

Savner du den karismatiske V8-motoren i Audi RS 4? Audi vil prøve å trøste deg med en 2,9-liters V6 med 450 hk og 600 Nm. Men den nye stasjonsvogna gjør mer enn bare å gå fort.

Tekst: Jens Dralle og Jan Einar Wettre – Foto: Roman Rätzke og Tobias Sagmeister

Bilprodusenter liker å vise til historien sin. Nå kommer Audi trekkende med den første RS 4, som jo i sin tid hadde en V6-motor med dobbelturbo under panseret. Den stilte med 381 hk, noe som i 1999 fortonet seg som ubegripelig, vanvittig mye. Så ble den avløst av en V8-er uten turbo, men med ekstrem turtallslyst, og denne fikk snart kultstatus. Men i dag blir den kaldt ignorert.

For den nye motoren er jo så lik den første, selv om den gjør alt bedre. Effekten er høyere, dreiemomentet er sterkere og kommer ved lavere turtall (600 Nm ved 1900 o/min), og forbruket er lavere (0,88 l/mil).

Nå skyter RS 4 Avant langs en obskønt svingete landevei med både torden og turbosukk. Veien ligger nord for sørspanske Malaga, og leder opp i fjellene. Noen tvil om kraften som bor i den 2,9-liters motoren fordufter allerede når den starter, for da grynter den dypt før den blir bemerkelsesverdig stille.

V6-motoren med dobbelturbo er bjørnesterk. Nå mangler bare en racerbane.

Nå er den litt mindre stille, for med Drive Select-funksjonen har vi satt motoren, eksosanlegget og styringen i dynamisk modus. Chassiset står i automatisk modus, der det selv avgjør en passende innstilling for støtdemperne. Hver demper er forbundet med den som ligger diagonalt motsatt med en oljeledning. Ventiler regulerer oljeflyten for å dempe for sterke bevegelser som krenging eller rulling. Dette heter DRC og er ekstrautstyr. Fungerer det? Ja, svært godt, ikke minst fordi dette systemet ikke er å betrakte som det ultimate middelet mot krenging.

For den lille krengingen som systemet tillater er det bruk for. Det skaper fartsopplevelse, dynamikkfølelse, smidighet. Du sitter med fin støtte fra et stramt polstret sportssete med litt for kort rygglene, og det er lett å la trangen til fart få overhånd. Når du da styrter inn i en av disse herlig brede svingene merker du at stasjonsvogna først blir lett bak, før det piper litt fra forhjulene. Nei, vi hadde ikke forutsett at RS 4 skulle være så lett og ledig i hoftene.

Audi RS4

Opptil 1510 liter passer det inn i RS 4. Lyden som kommer ut av eksosen er ikke særlig medrivende.

Et enkelttilfelle, kanskje? Vi får se. Akkurat nå ruller vi gjennom et fantasifullt parti av veien, der vi først kommer gjennom en tunnel og så må svinge 360 grader til venstre opp et bratt heng. Her har nok veibyggerne moret seg kostelig. Så en vekslende sving, venstre, høyre, ikke for trang. I RS 4 er det moro, for hekken jobber med deg. Ikke så mye, bare akkurat så mye at du merker det.

Forakselens talent er også merkbart, for den omsetter retningsendringer med stor presisjon. 20-tomsdekkene i testbilen (standard: 19 tommer) støtter seg bredbeint i svingens radius, bakakselen følger etter og trykker seg ned, og så suser den 1715 kg tunge stasjonsvogna sta langs ideallinjen. Den forlanger mer gass, og firehjulsdriften med selvsperrende mellomdifferensial regulerer kraften nøyaktig.

Dette mekaniske systemet sender 60 prosent av kraften til bakakselen, men ved behov går 70 prosent fremover. På bakakselen fordeler sportsdiffen (ekstrautstyr) kraftflyten enda mer. Videre gir elektronikken det enkelte hjul impulser for enda mer dynamikk via små bremseinngrep. Dette merker man lett på lyden, ikke ulik bremsing med ABS.

Audi RS4

Sportsratt og girspak med alcantaratrekk.

Likevel makter ikke RS 4 å gi deg en ærlig kjørefølelse. I det hele tatt er dette med følelse ikke det den gjør best, og det skyldes først og fremst styringen. Selvsagt har testbilen dynamikkstyringen montert. Den kan ikke bare variere utvekslingen selv, men kan også selv foreta korrigeringer når elektronikken vurderer at føreren er noe tilbakestående. Dette uvesenet blir mindre merkbart over 30 km/t, og det elektromekaniske systemet jobber behagelig lineært. Men ett eller annet sted mellom alcantararattet og forhjulene er det en gummiskive for mye. Du kjenner ikke asfalten godt nok i hendene.

Det er synd, for motoren er med på notene. Den er kjapp i reaksjonene og glefser iltert etter svingene når de to turboene skyver luft inn i motoren med 1,5 bar. Ved 6500 o/min lyser turtelleren rødt, så du skifter gir. Ett klikk med høyre ratthendel, og du har giret opp. Omformerautomaten med åtte trinn reagerer umiddelbart og girer fort. S-tronic? Nei. Omformeren er mer komfortabel, i likhet med hele RS 4.

Fjæringen er følsom også på disse ujevne veiene. Det er ingen spretting eller hopping. Girkassen svitsjer mykt gjennom girene og eksosanlegget lukker klaffene så V6-eren bare gir fra seg litt myk bass. Ja, det er flott, men kanskje er ikke denne Audien så vill at den ender opp som en viktig del av merkets historie.

Audi RS4

 

Jan Einar Wettre

Author: Jan Einar Wettre

Del denne saken på