Alfa Romeo Sprint 6C – den ukjente Sprint

Alfa_6C_top

Av og til er det noen som får en vill idé som bare må settes ut i livet. For eksempel hos Alfa Romeo når man fant på å montere en V6 bak forsetene i en Alfasud Sprint.

Når FIA lanserte Gruppe B i 1982 startet man et rotterace blant bilprodusentene om å lage de råeste bilene. Denne perioden ga oss Lancia 037 og Delta S4, Ford RS 2000, Peugeot 205 T16 og ikke minst Audi Sport Quattro. Vi kunne også fått en Alfa Romeo i dette selskapet.

En typisk Gruppe B-bil var en sportsbil med midtplassert motor. Bak- eller firehjulsdrevet og med lav vekt. Bilene ble delt i fire klasser basert på motorvolum. Ved bruk av turbo eller kompressor brukte man en omregningsfaktor på 1,4. En turbomotor på 1,8 liter havnet da i 2,5-liters klassen. Det var denne klassen Alfa Romeo siktet seg inn på da planene ble lagt i 1983. Man hadde jo den legendariske 2,5-liters V6-eren fra GTV6 som var en ypperlig kraftkilde. For å holde vekten nede valgte man å benytte Alfasud Sprint som var betydelig lettere enn GTV. Motoren ble plassert bak forsetene, og bilen var bakhjulsdrevet.

Sprint_6C_rear

Homologeringsmodell

For å kunne delta i Gruppe B måtte det bygges en homologeringsserie på 200 biler. Dette var biler tenkt solgt på det åpne markedet, og fikk dermed et høyere utstyrsnivå for å gjøre de mer attraktive for potensielle kjøpere. Alfa valgte å gå for en eksklusiv variant med skinninteriør og (forholdsvis) høy komfort. For å beskytte fører og passasjer for støy og varme var det en glassvegg mellom dem og motoren. For å sikre nok kjøling til motoren var bakvinduet erstattet med et plastsjalusi, i tillegg til at den kraftige hekkspoileren også hadde luftinntak. Bilen fikk skjermutbyggere, sideskjørt og frontspoiler. Selv til en høy pris ville dette blitt en attraktiv bil for entusiastene.

Alfa_6C_Interior2

Skrinlagt

Dessverre ble prosjektet skrinlagt før det kom i gang. Alfa Romeo var hardt presset økonomisk etter å ha tapt penger på produksjonen av Alfasud med alle dens kvalitetsproblemer. Det hadde også gitt merket et dårlig rykte, og et risikabelt motorsportprosjekt var neppe den sikreste måten å bygge opp tilliten på.

Så vidt jeg har brakt på det rene ble det bygd to prototyper. Den som er avbildet her er den som var tenkt satt i produksjon. Hvor den befinner seg, eller om den fortsatt eksisterer er uvisst. Den andre hadde litt lavere utstyrsnivå og befinner seg i fabrikkens museumslager. Forhåpentligvis blir den å se i fabrikkens nyåpnede museum.

Alfa_6c_front

Australsk gjenfødelse

Selv om Alfa Romeo ga opp prosjektet var det noen entusiaster på andre siden av kloden som var tent på idéen. Paul Halstead, en suksessrik Australsk entreprenør med sterk interesse for raske biler så potensialet i bilen. Ingeniøren Barry Lock, med erfaring fra McLarens Formel 1 team ble hentet inn. De jobbet videre med konseptet og bygde opp en bil med forbedret understell og Brembo bremser. Karosseriet ble kraftig forsterket, og mange paneler var lagd i Kevlar. Bare den ene prototypen ble bygd før problemene dukket opp. Planene var å fortsatt benytte Alfas 2,5 liter V6, men utfordringer med leveransen og høy pris gjorde at de i stedet innledet samarbeid med Holden i stedet. Holden kunne levere V8-motoren som ble brukt i Commodore, den Australske versjonen av Opel Omega. Denne motoren ga 300 hk, og med en vekt på bare 1085 kg var den en kraftig trussel mot datidens superbiler. Sprinten 0-100 gikk på 5,4 sekunder, og med bakstilling med klare trekk fra Formel 1 hadde den ypperlige kjøreegenskaper.

giocattolo

Australierne valgte å gå for V8 i stedet for V6

Australierne valgte å gå for V8 i stedet for V6

Kun 15 solgt.

Bilen fikk navnet Giocattolo, som er Italiensk for leketøy. Og hvilket leketøy. Kraftige spoilere, utbygde skjermer og luftinntak på panseret bidro til et spenstig utseende. Innvendig oste det av luksus, med et helt annet dashbord fylt til randen med instrumenter. Hele interiøret var trukket i skinn, og både et stort stereoanlegg, aircondition og vindusheiser var på plass. Den forholdsvis høye prisen (tilsvarende ca 400.00 norske kroner i 1987) sammen med skepsis til en såpass spesiell bil gjorde at salget ikke tok av. Kun 15 biler ble solgt, og når Alfa Romeo stoppet salget av Sprint stoppet prosjektet av seg selv. De fleste bilene eksisterer fortsatt, og har blitt ettertraktede samleobjekter.

Påkostet interiør i Giocattolo

Påkostet interiør i Giocattolo

Olav Barhaugen

Author: Olav Barhaugen

Del denne saken på