A7 Sportback – På rett spor

Hos Audi har 2018 begynt med full fart. Etter flaggskipet A8 kommer nå designernes yndling, A7 Sportback. Kan den toppe sin kule forgjenger? Vi sjekker.

Tekst: Jörn Thomas og Jan Einar Wettre

For Herr Mindt, eksteriørdesigner hos Audi, er 90 Quattro IMSA GTO essensen av Audi. Og ser du videoer av den bilen, skjønner du hva han mener. Det går lange tider før du får lyden av den femsylindrede turbomotoren ut av hodet. Den gangen viste Audi alle hvordan det skal gjøres, og med firehjulsdrift og stor selvbevissthet vant den mange race på amerikanske baner.

I dag virker det som om Audi-fansen har ventet lenge ved kanten av banen på at det skulle komme en bil på høyt turtall overstyrende rundt svingen. Det mener vi i overført betydning, altså når det gjelder modellprogrammet. Der mener vi spore at det hersker en viss stagnasjon. Men det er slutt. I år starter offensiven. Etter A8 kommer A7, så A6, A1, Q3, Q8 og e-Tron.

Er det nok til et image-comeback? Tja. A7 er ikke akkurat noen IMSA GTO. Kanskje er den et hakk mer aggressiv enn forgjengeren, med sine skarpere kanter og et påkostet lysshow, hentet fra A8. Også interiørkonseptet forbinder den med den større bilen. Men dermed er sammenligningen med Audi 90 Quattro IMSA GTO slutt. For inne i A7 er det ingen analoge instrumenter, og bare litt mekanikk. Til gjengjeld har Sportback den konsekvente, moderne kjøligheten som vi forbinder med konseptbiler. Men her er det meste standard i instrumentene: horisontalt, trykksensitivt, stort og med avansert belysning. Men ingen grunn til uro. Rattet, pedalene og volumknappen med skip-funksjon er fortsatt mekaniske.

Adskilte trykkskjermer, logiske menyer, topp finish og god ergonomi.

Klassisk Audi-kvalitet

Før vi kjører avsted tar vi en pause, for særlig folk som er nye i en moderne Audi bør først venne seg til A7. Og med tanke på de mange funksjonene går det overraskende fort. Selvsagt vil du oppdage nye ting, selv etter lang tid, men totalt fungerer det hele smidig nok. Når du kjører må du riktignok konsentrere deg litt for mye om skjermene, til tross for at de gir deg tilbakemelding med en elektromotorisk impuls og en varsel-lyd.

Det meste kan ordnes med talestyringen, som på grunn av online-støtten også forstår fritt valgte formuleringer. Og ellers? Rattspakene er kjente, og trykknapper erstatter lysknappene. Grafisk informasjon om lyset ligger alltid i synsfeltet. Der ser du også kvaliteten, som er av klassisk Audi-type. Også i A7 er alt som det skal være, som sømmene i skinnsetene, alt av dekor, den opplyste Quattro-skriften og metallflatene.

Førsteinntrykket er meget bra. Alt holder høy standard og virker luksuriøst. Dette kan de hos Audi. Kanskje kommer vi til å se forgjengeren på en annen måte om ikke lenge, som en fin og kult-aktig bruktbil, konvensjonell og litt gammeldags, med sine analoge instrumenter. Rent designmessig sett er generasjon nummer to klart den kuleste, akkurat slik dagens kunder vil ha det.

Hvordan er den å kjøre? Hos Audi er styrefølelsen noe som har meget høy prioritet, med en egen avdeling og det hele. I A7 ser vi at det har lønt seg. Handlingen har fått tilført friskhet og presisjon, uten å virke for skarp eller nervøs. Selvsagt er 55 TFSI Quattro med 340 hk ingen IMSA-racer, men den er heller ingen døsig sjåførlimousin. De som helst lar andre kjøre bilen foretrekker dessuten ofte en sedan uten coupé-tilsnitt.

Har A7 likevel et brukbart baksete? Ja da. Når du stiger inn merker du godt at den er en kombikupé og ikke en sedan, men når du først har kommet på plass er alt bra. Her er det rikelig med både takhøyde og beinplass, i tillegg til et bagasjerom med plass til 535-1390 liter. Dessuten er baksetet behagelig polstret, men de beste setene er fortsatt foran. Der kan du også bestille multikontur-seter med mange innstillinger, kraftig massasjefunksjon og solid sidestøtte. Det hjelper, for denne generasjonen har en stivere materialmiks. Dessuten har A7 modifisert femledds-aksel, og ved forespørsel får du den med sportschassis, adaptive dempere eller luftfjæring. Dermed gjør den 4,97 meter lange Audien akkurat det den skal. Den holder både store og små ujevnheter på god avstand fra passasjerene, uten at den dermed krenger noe i svingene. Den gir også rikelig med tilbakemelding, uten å bli masete. Kjøremodusene forandrer bilens karakter etter ønske, og alle fungerer bra. For eksempel kan du fint ligge permanent i Dynamic-modus, uten at du dermed må frykte at fjæringen blir for hard.

A7 er kanskje ikke så dynamisk satt opp som enkelte av konkurrentene, men den er en konsekvent Audi av den typen merkets tilhengere liker. Inkludert Quattro, i likhet med IMSA, S1 og så videre. Men den tidens førere, som Stuck og Röhrl, kunne bare drømme om en bil som var så smidig å kjøre som denne.

1,8-tonneren avvikler raske svinger uten korreksjoner, og den koser seg med hårnålssvinger, selv om de kanskje ikke er det den først og fremst er laget for. Firehjulsstyringen jobber lett og presist, og kan virtuelt forkorte akselavstanden i langsomme svinger og forlenge den når det går mer unna. A7 Sportback har én enkelt datamaskin som styrer hele understellet, og den er alltid maksimalt uanstrengt å kjøre. Vi nevner det spesielt siden vi jo fortsatt får lov til å kjøre bilene selv.

Essensen er kjøreglede

Ellers har Audi lagt inn mange komponenter for autonom kjøring i A7. Den behersker kanskje ikke selvkjøring av tredje grad, slik som A8, men den har en hel del av utstyret som trengs. Vi kan nevne mørkekamera, sensor for kryssende trafikk og for sykler, avstandsholdende cruisekontroll og vinglevarsler som virker i opptil 250 km/t. Normale LED-lykter er standard, mens laserlys er ekstrautstyr. Det siste er kanskje ikke helt nødvendig, men lyskjeglen blir merkbart lengre og mer imponerende.

Og så var det motoren. Vi prøvde den tre liter store V6-dieselen med åttetrinns automatgir og solide 620 Nm, og vi liker også bensinmotoren 55 TFSI med sine tre liter slagvolum og 340 hk. Den overbeviser med hardt skyv og stor trekkraft, turtallsvillighet og gangkultur.

Ofte blir det til og med helt stille inne i den alt annet enn bråkete A7, for bilen kan «seile» uten motorkraft mellom 55 og 160 km/t. Det elektriske systemet på 48 volt sørger for at motoren starter helt umerkelig når det trengs, og da ligger alltid riktig gir inne.

Det kan virke som om Audi generelt har lagt inn riktig gir, for etter den nye A8 har også A7 Sportback rikelig med Audi-essens å by på. Om enn uten noen spor av av IMSA GTO.

Konklusjon

I A7 kommer wow-effekten når du har satt deg inn. Da ser du de sortglinsende overflatene, den fremtidsrettede betjeningen, de mange assistentsystemene og den kompliserte mekanikken i chassis og motor. Og alt fungerer smidig, komfortabelt og uten unødvendige effekter.

Jörn Thomas

 

Jan Einar Wettre

Author: Jan Einar Wettre

Del denne saken på